"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


søndag 21. desember 2014

Foreningstur til beverland

Jeg er et ivrig medlem av Sørlandsavdelingen til Norsk Zoologisk forening. Årets tradisjonsrike høsttur hadde jeg tatt ansvar for å legge til et spennende område for zoologer. Etter tips fra en god bekjent og lokalkjent ble det til at vi tok turen til Øvre Birkeland. Her er det to veldig aktive beverkolonier. Vi var til sammen seks stykker som fikk en flott tur i beverpreget landskap.
Fem av de seks deltagerne er klare for tur. Samt to firbente.

Her ved Rundetjønn ligger en beverhytte bestående av to "avdelinger". Hytta til venstre i bildet er helt nylig påbygget med kvist og mudder, men også haugen i høyre bildekant er stor og nypåbygget. Ikke ofte man kan se slike todelte hytter. I framgrunnen ses en stor kanal opparbeidet av bever.

Et spennende funn; underkjeve til bever.



Helt i ytterkant av lokaliteten har beveren økt dybde og bredde i en menneskeskapt grøft ved å legge mudder og kvist ut til sidene.

Mudder er lagt opp i grøftekanten for å øke dybden.

Et par-tre steder krysser beverens transportåre en mye brukt tursti.

Her ses en av de virkelig store stemmene. Dette er en flott beverlokalitet med mye tilgjengelig mat. Stemmen er 2 m høy og rundt 20 m lang. Hytta er svært stor. Et viltkamera avslørte full aktivitet senest natta før vi var innom.

En god og lang bålpause hører med.

onsdag 17. desember 2014

Godt turselskap

Oftest drar jeg til skogs alene. Jeg har stor glede av å gå, stoppe, studere og fotografere helt uten forstyrrelser og i mitt eget tempo. Men selvfølgelig er jeg også et sosialt vesen, og i blant har jeg behov for å dele gleden av å være i naturen med andre. Den mest trivelige gjengen jeg har vært borti, er nok den harde kjerne i zoologisk forening, Sørlandsavdelingen. Det er en usedvanlig aktiv og sosial gruppe som møtes mange ganger i alle mulige settinger. Her er vi på vår årlige høsttur. Jeg kommer tilbake med en fyldigere rapport fra turen.

lørdag 13. desember 2014

Drømmestart på sørlandsvinteren

Himmelsyna, 649 moh. Her møtes kommunene Froland, Birkenes og Evje og Hornnes.

Nydelig desemberformiddag på Himmelsyna.

Jeg er veldig svak for nylagte trikkeskinner i fint morgenlys.
Vinteren på Sørlandet har så lagt vært en usedvanlig fuktig opplevelse. Denne helgen ville jeg ha meg en snarvisitt til hytta i Hornnes. Det kom som en gledelig overraskelse at det faktisk var 30 cm snø på hytta da jeg ankom fredag kveld. Jeg bestemte meg da for å dra til Høgås lørdag morgen for å få en tur på ski i det flotte langrennsanlegget der. Det skulle vise seg å bli en god ide, for lørdagen opprant med vindstille, blå himmel og 2-3 minusgrader. Godt med nysnø på trærne skapte en nydelig eventyrstemning. Snø var det akkurat nok av, så jeg kunne gå hele veien til Himmelsyna (649 moh.). For en start på sørlandsvinteren!

fredag 12. desember 2014

Nærfiske

Jeg har igjen latt meg friste bort fra den  trygge skogen og ut mot salt sjøvann. Det er  denne sjøørreten som frister. Du verden så lettvint å kunne kjøre de drøye 5 minuttene til Hamresanden eller Hånes. Og samtidig få flotte fiskeopplevelser. Denne gangen ble det ett  stykk sjøørret pluss en sei. Slett ikke værst,  det.
Svartor i strandkanten.

Dagens sjøørret. Den var liten men sprek.

Hamresanden ses i bakgrunnen. 

mandag 1. desember 2014

Bever og viltkamera

 Viltkamera er noe jeg lenge har hatt lyst på. Nylig var tiden inne for å gå til innkjøp av to stykker, ett med og ett uten mulighet for å sende mms. Jeg hadde tre uker med kun kjøttmeis i søkeren. Men i helgen fikk jeg endelig klaff da jeg plasserte kameraet rett ved ei svært aktiv beverhytte nær Birkeland. Om lag 20-30 stillbilder og videosnutter ble resultatet. Samtlige bilder ble tatt i nattemørke, og det var ikke optimale forhold. Opptakene ble ikke spesielt gode. Men morsomt er det uansett å se den store aktiviteten beveren har nattestid. Natt til lørdag fikk jeg jevnlige opptak fra om lag midnatt til klokka seks på morrakvisten. Og samme kveld fra klokka halv åtte var det jevnt med aktivitet. Ikke før klokka halv ni søndag morgen ble det siste bildet tatt.
Viltkameraene skal forhåpentligvis gi meg mye glede og ikke minst ny lærdom om dyr og fugl i mine hjemskoger.

søndag 30. november 2014

Endelig litt sjøfiske


I helgen fikk jeg endelig gjort alvor av noe jeg har tenkt på lenge. Prøve lykken med fiskestanga i saltvann. Jeg har en god bekjent som svir av mange timer i jakt på sjøørret og å bli med ham på tur var et godt utgangspunkt for suksess. På det som i følge ham var en dårlig dag, klarte jeg likevel å få 1 sei og 2 sjøørret på land. Det var moro og antagelig startskuddet for at en skoggangsmann som meg kan utvide fiskesesongen til litt vinterfiske etter sjøørret.




lørdag 29. november 2014

Den første snøen

Endelig kom den første snøen på visitt til Sørlandet.



Denne høsten har vært våt og usedvanlig mild. I går fikk jeg endelig kjenne på den første gode følelsen av at vinteren er på vei. Hjemme i Kristiansand var det barmark, men da jeg tok fatt på bakkene mot Ogge i Birkenes kommune fikk jeg meg plutselig en overraskelse. Midtveis i de lange kleivene der vegen snor seg fram, dukket plutselig snø og noen små brøytekanter opp. Snøgrensa gikk på 125 meter sjekket jeg i etterkant. 
Det ble en kort, men trivelig skogstur langs elva og jeg fikk for første gang se min nyoppdagede villmark dekket av lett snødryss.

søndag 16. november 2014

I beverskogen

Selv om den foraktes og derfor jaktes stedvis ganske hardt, er det fortsatt en forholdsvis god bestand av bever på Sørlandet. Beverens byggverker i form av hytter, stemmer og kanaler er spennende å studere. Her om dagen fikk jeg tips av en god bekjent i Birkenes om et område beveren har lagd trøbbel for skogeieren i form av oppdemming av plantefelt og vei.

Her, midt i et felt med plantet gran, har beveren funnet et egnet sted å demme opp. Gjennom måneder har den bygget en imponerende dam som er 1,5 m høy og kanskje 15-20 meter bred. Litt innover til venstre i bildet ligger hytta, så den har tydeligvis planer om overvintring her.

Vannstanden i dammen var 20-30 cm lavere nå enn opprinnelig fordi grunneier forsøker å få beveren ut av området. Det skal være tatt ut 2 dyr, men det er fortsatt bevere igjen. 

Noen hundre meter nedstrøms de nye demningene, i ei lita myrtjønn, fant vi hytta som aktiviteten nok har sprunget ut fra. Her er det fortsatt  stor aktivitet og det mest interessante er at det virker å være to hytter ved siden av hverandre. Merk hytte nr 2 som ses i fremre bildekant.

Mye greiner og mudder er lagt på hytta i sommer og høst. Her gjør beveren seg klar for vinteren. Men noe matlager utenfor hytta fant vi ikke. 

fredag 7. november 2014

På nye stier

Ustanselig er jeg på jakt etter små villmarksperler. Skauflekker der menneskenes påvirkning er lite synlig. Jeg fikk et tips av en skautraver fra Birkenes om Øygardsmarka. I dag fikk jeg endelig sjekket om det var hold i ryktene om at dette er en villmarkens dal.

Det var 2 grader og regn i lufta. En passende ramme for et besøk i et skogsområde som skulle ha villmarkspreg. Jeg hadde fått råd om å ta meg inn i området fra vegen mellom Birkeland og Ogge. Fra vest og øverst i dalen. Jeg har kjørt forbi dette stedet utallige ganger for å komme til Ogge-traktene. Men det har aldri falt meg inn at jeg skulle stoppe her og ta meg nedover i draget. Men nå skulle jeg prøve meg. De første metrene ned fra veien var skogen preget av plantet gran fra bare 30-40 år tilbake. Men så dukket en flott, liten elv opp og skogen rundt endret seg til gammel granskog. Videre nedover ble det bare mer og mer spektakulært. Svære, høye berghamre knauset inn fra sidene og gamle trær stod og lå om hverandre. Bekken forsvant etter hvert ned i ura og kom ut igjen fra underverdenen lengre ned. Kampesteiner var det nok av og mose og lav dekket alt av både stein og trestammer på grunn av det fuktige, skyggefulle miljøet.
Turen ble dessverre ikke så lang, siden jeg hadde en annen avtale. Mye av dalen er derfor en hemmelighet for meg. Men den lille smaksprøven jeg fikk, overbeviste meg totalt. Dette er et flott område for den som leter etter litt villmarksfølelse.
Liten sidebekk øverst i Øygardsmarka.

Jeg er usikker på om elva har noe navn, men dette er i alle fall hovedvannføringen i Øygardsmarka.

Villmarkfølelsen kommer her.


Lunsjpause med kaffilars på gang.


Utsikt over dalen fra nordlia.

Gammel furukrok.

søndag 28. september 2014

To turer på en dag - del 1

Fredag denne uken fikk jeg muligheten til å komme meg ut på turer i lokalmiljøet både på formiddag og ettermiddag. Motivasjonen er det ikke noe å si på, så jeg satte meg i bilen alt før 08 på morgenen. Målet for kjøreturen var Rugsland i Birkenes. Her ved det store sandtaket skulle det starte ei ny løype som går til Havsåsen. Et sted i nærområdet jeg ikke har vært før.
Klar for tur. Her ved Rugsland starter merkingen.


De første minuttene av turen går i middels gammel og fin granskog.

Deler av stien til Havsåsen bærer preg av å ha vært brukt lenge. Her er det hulveispreg på stien.

Denne steinsettingen ser også gammel ut.

Kulturorienteringspost ved disse eksemplarene av den sjeldne barlinda.

Gammel, flott granskog.

Så, etter jevn stigning fra start, dukker toppen på Havsåsen opp, 234 moh.

Ut mot kanten av terrenget har denne flotte rasteplassen blitt til. Utmerket utsikt over bygda.

Det er høst og båltid. Skaukaffien smakte fortreffelig også på denne turen.

onsdag 24. september 2014

Villmarkens dal

Med jevne mellomrom må jeg oppsøke Risdalen i Birkenes. I og omkring dette vernede området får jeg nemlig villmarksfølelsen.
Den siste uken var jeg innom her igjen. Jeg gikk inn fra Bjorvann i Tveit, fant meg en fin rute for å komme raskest mulig inn i de virkelig fine områdene. Her valset jeg rundt og studerte gamle trær i alle former og nedbrytningsstadier, den sjeldne barlinda, en god mengde med kjuker, sporgtegn og lyder av spetter. Det  er virkelig flott her inne. Mye gammel skog i et røft og kantete terreng som er spennende å gå i.
Utsikten fra rasteplassen min i Risdalen er upåklagelig. Her får jeg følelsen av villmark.
Det flotte høstværet innbød til en lang kaffipause, og den ble gjennomført på min etterhvert så faste plass langt vest i området, på en markert høyde som gir meg flott utsikt over skogstraktene omkring.

Eikekjuke, en av mange kjukearter som finnes i Risdalen.

Det er ikke mange spor etter mennesker i Risdalen, men her er det spor etter en gammel ferdselsvei.



Pors i motsol.

Klokkelyng i myra.


Slik skal det se ut i en naturlig skog - en betydelig andel trær som er gått i bakken.