Fra Hovden forrige uke
Dønnestad i Tveit denne uka.
Som avgått idrettsutøver har jeg lagt meg til en vane at det skal være behagelig å trene. Det betyr at jeg liker de flate, lange skiløypene som går oppe på heiplatåene. Men ungene er av en litt annen kaliber. Lange slake diagonalstrekk er bånn i bøtta. Det må berg-og-dalbane-liknende løyper før de trives. På en måte litt merkelig siden motbakker er stort sett kjedelig eller kjempekjedelig. Men nedoverbakkene er bare helt topp. Det går unna uten bremsing. Siden i fjor har eldstemann på 7 droppet å følge trikkeskinnene og syns det er spennende å suse utfor på siden av sporet. Minstemor på 4 har lagt fjorårets utallige fall bak seg og er nå like tøff i bakkene som broren. Nå setter hun gjerne utfor også uten staver. Det er morsomt å følge framskrittene.. Den siste uken har forresten begge gått lengre turer enn noengang tidligere.
