"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


søndag 18. oktober 2009

Nydelig morgen ved sjøen


Selv om jeg trives aller best i skogen, kan det være befriende å oppsøke sjøen også. I dag var  en  slik dag.

Tur 05/10-09: Motivasjonen for å dra ut før soloppgang en søndags morgen var for å få tatt et coverbilde til et menighetsblad. Men jeg angrer ikke. Klokka 08.08 stod solen opp over Skottevig i Lillesand. Det var et nydelig skue. Havet var nesten blikk stille. Og så stille det var. Den lille timen jeg var ute på odden, ble en perfekt start på dagen.

Oppsummering:
Tid: Søndag 18. oktober
Sted:Skottevig, Lillesand
Hvem: Far i huset.
Vær: Vindstille, sol, -1 grad




 


fredag 2. oktober 2009

Gjør det inntrykk?






I dag gjorde jeg det igjen. Dro mine to barn med til skogs. Ut i naturen. Har de noe glede av det?




Tur 01/10-09: Jeg stiller meg ofte akkurat det spørsmålet når jeg planlegger neste tur. Vil de kjede seg? Vi forlater leker, spill og TV. Drar ut i både regn, snø og vind. Ofte uten annet mål enn å finne en fin plass for å fyre bål. Er det noe gøy, da?
Jeg må tenke meg om. Prøve å huske tilbake til da jeg var på deres alder. Likte jeg det? Jo, jeg har de gode minnene også fra turene vi hadde ute i naturen. Hvorfor? Mye av grunnen tror jeg ligger i friheten og samværet turene representerer. Vi foreldre er med ut. Vi drar bort fra huset der alle pliktene distraherer. Ut i naturen er det plutselig nok av tid til å gi ungene full oppmerksomhet. Selv om jeg ikke alltid leker med, men er på siden og observerer, har vi likevel det gode samværet. Og så har ungene friheten. De utfordres på å finne på leker selv. Ved første øyekast kan man lure på hva man skal finne på langs en skogssti eller i vannkanten av ei lita skogstjønn. Men ungene går ned på kne. De oppdager alle finessene i naturen. De ser mauren som krysser stien med sitt bitte lille bidrag til å bygge maurtua større. De ser steinen som passer perfekt til bålringen. De ser øyestikkeren som står stille i lufta. De lurer på en masse ting og jeg gir dem gode eller mindre gode svar.
En maurs liv er ikke så interessant for oss voksne lenger. Men for ungene er det noe helt annet. Det gjør inntrykk på 5-åringen når han skjønner hvor mye mauren må jobbe for å få laget en helt vanlig maurtue. Det gjør inntrykk når marken vi gravde i komposten tres på kroken og skal bli mat for fisken i vannet.
Jeg har etter hvert skjønt det. Turene gir ungene en masse impulser. Det finnes jo så uendelig mye spennende på 1 kvadratmeter skogsbunn i forhold til på 1 kvadratmeter stuegulv.
For tiden svarer både Erlend og Marie følgende når de blir spurt om hva de skal bli når de blir store: "Friluftsmann". Jeg og kona tar det som et kompliment.

Oppsummering:
Tid: Fredag 2.oktober
Sted: Oggevatn, Birkenes
Hvem: Pappa, Erlend og Marie.
Vær: Vindstille, sol, 10 grader (-2 kl 08)