"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


søndag 31. august 2014

På ukjente stier i egen bygd

Siden 2003 har jeg holdt til i bygda Tveit i Kristiansand. Men fortsatt finnes det steder her jeg ikke har vært, mange års skautraving til tross. Denne uka oppsøkte jeg en av disse stedene.

I anledning at jeg gjennom zoologisk forening Sørlandsavdelingen kartlegger beverbestanden i Kristiansand kommune, dro jeg og en kamerat til Drangsholtvann for å se etter dette spennende dyret. Vi tok kanoen fatt og fant raskt spor av bever. Men siden vi begge er svært interessert i lokalhistorie, ble det fort noen "avsporinger" fra beverjakten. Se bildetekstene (dessverre er alle bildene tatt med mobilkamera, så bildekvaliteten er ikke spesielt god).
En av to flotte, store beverhytter langs Drangsholtvannets nordøstre bredd. Det var ingen ferske spor etter beveren rett rundt hytta, men jeg observerte et par spiseplasser i nærheten.

Beverhytte nr 2 lå ikke mange hundre metrene unna den første. Her ses vinterlageret foran hytta, som trolig stammer fra sist vinter. Dermed var vi helt sikre på at det er bever i Drangsholtvann for tiden. 

På beverhytta fant vi et skinn fra en av de tre slangene vi har i Norge, kanskje er det grunn til å tro at den kommer fra buorm, som er den største av de tre. Men sikker er jeg absolutt ikke.

Vi er begge interessert i lokalhistorie, derfor måtte vi gå i land og lete opp en gammel boplass som var markert på kartet som "Hauglands hytte". På vei dit kunne vi følge en tydelig mye brukt ferdselsvei. Langs den fant vi dette tannhjulet i bekken. Vi er ikke sikre på hva denne er brukt til.

Her har vi kommet til det som først var innmark og beite for den gamle husmannsplassen, men i de senere år har beveren overtatt. En noen år gammel beverstem ses i forgrunnen.

Dette er grunnmuren til en etter datidens målestokk er en ganske stor låvebygning.

Vår arme kunnskap om gamle redskaper strekker ikke til, men det er naturlig å tro at det er et harv-liknende redskap. Vi fant også en annen harv som tydelige var ment til å ha etter hesten.

Innhuset, som trolig er bygget for omlag 100 år siden har falt sammen. Men fortsatt er kjelleren ganske intakt.

I veggen var denne avisa (Fædrelandsvennen) fra 10. juni 1926 brukt som isolasjon. Her kunne vi lese bruddstykker av historien om Roald Amundsen og hans beretning om transpolarflyvningen. Spennende!

Innmarka som en gang var her, må ha vært temmelig fuktig, og derfor har man nok laget dette kunstige bekkeløpet slik at vannstanden i området kunne senkes. 

Ikke langt fra hustuftene fant vi denne lille stemmen. Den er gammel, men fortsatt temmelig intakt. Hva som var hensikten med denne stemmen er vi ikke sikre på. 
Etter mørkets frambrudd kom vi oss igjen ut på Drangsholtvannet og i en annen del av vannet fant vi denne store og helt klart aktive beverhytta. Dermed kunne vi fornøyd notere oss for både ny lokalhistorisk kunnskap og vissheten om at det bor en eller kanskje to beverfamilier i Drangsholtvannet.