"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


lørdag 28. november 2009

Orrhane i grålysningen


Den 1. mai dro jeg og Erlend på hans aller første leik. Det ble en flott opplevelse.

GLIMT FRA ÅRET 2009: Tiurleiken fenger meg aller mest. Likevel er det alltid trivelig å ta en tur på orreleiken når tiursesongen er over. I år så jeg fram til dette med en ekstra glede, siden planen var å ta med 5-åringen Erlend for første gang. Leiken jeg valgte meg ut, ligger ved Abusland i Evje. Den ligger veldig idyllisk til i myrkanten omkranset av flott furuskog. Like ved ligger et nydelig vann. Vi gikk den kanskje halvannen kilometeren gjennom ganske flatt furuskogsterreng. Selv om høyt grass og slitsom lyng satte Erlend på noen prøver, gikk det veldig bra. Og da vi satte oss ned i vannkanten med sola lavt over åsen, ble guttungen veldig harmonisk. Jammen diktet han på sparket opp sin egen lille sang der:
Sommer
det er deilig med sommer
sommer er så veldig morro
å være lenge oppe - gå på tur
og fiske med fiskestangen - og gå på tur
og være lenge oppe
jeg elsker det.
Og være lenge oppe
og være på tur
akkurat som nå
det er morro.
Ja, det er morro
men ikke gå så veldig, veldig langt.
Jeg tok sangen som et ganske greit tegn på at dette var noe han likte.

Kvelden tilbrakte vi nede på en liten odde i vannet der vi fyrte bål og koste oss. Men i skumringen var plutselig fire-fem orrhaner på plass på myra, så vi snek oss inn i skjulet. Der fikk Erlend oppleve sin første leik. Spillet stilnet ganske raskt, og vi sovnet. Spillet startet opp igjen tidlig neste morgen, før det lysnet, og det var nok om lag 10 orrhaner på plass. Noen orrhøne så jeg ikke. Men det var en herlig opplevelse å se spillet ettersom mørket slapp taket og myra ble innhyllet i grå morgentåke. Hvilken nydelig stemning tåka skapte sammen med sjooinga til orrene.






lørdag 21. november 2009

Ulv i Brattvollheia

Pappa, se en ulv! Det var trolig dagens høydepunkt da Marie oppdaget ulven i furugadden på myra.


Tur 01/11-09: Etter en lang tur-tørke på grunn av pappas skrantende kropp, kom vi oss endelig ut på tur igjen. Det satte flere enn pappa pris på, det var tydelig. Erlend hoppet og spratt seg gjennom det tidvis ganske tunggåtte lyngkrattet. Marie var mer tålmodig enn på lenge, selv om det sikkert ble 40 tryningser underveis.

Vi gikk til vår faste, hemmelige turplass på Lømslandsheia. Det er en av favorittplassene til ungene, så stemningen var i taket.

Bålet gikk greit å fyre opp, selv om store mengder regn i det siste gjorde jobben mer utfordrende. Nå håper vi på finere vær framover, så det blir lettere å komme seg ut. Savnet etter skogen er stort nå.


Oppsummering:
Tid: Lørdag 21. november
Sted: Brattvollheia, Kristiansand
Hvem: far i huset, Erlend og Marie
Vær: lettskyet, vindstille, 8 grader.