Sørlandet i vinterdrakt

Sørlandsvinteren viser seg fra sin aller beste side for tiden. All snøen har selvsagt sørget for store ulemper også, med strømstans og en del skade på skogen. Men du verden, det er litt av en nytelse for øye og sjel å bevege seg ut i dette snødekte landskapet. Jeg har prioritert skiturer høyt den siste uken og det har gitt mange turer i varierende vær og stemninger.

Nasbøløypa en gråværsdag.

Her gjøres valget mellom kort og lang løype.

Så kom endelig sola på ukas siste skitur. For et eventyrlandskap som åpenbarte seg.

Jeg gikk sikkert mine sakteste turer denne uka, siden jeg må studere alle de nydelige snøskulpturene langs løypa.

Skitur utenfor løypene

I dag lot jeg trikkeskinner være i fred og pusset støvet av fjellskia mine. Ingenting er som å lage sin egen låm i øde heiterreng. Jeg satte kursen for Bjorvannsheia i Birkenes kommune like etter sola hadde stått opp.

Jeg startet ved Steane ved Bjorvann og gikk til Tonesal og dreide vestover inn i Risdalen. Mildvær og sol hadde ikke nådd hit ennå.

Lia til venstre for bekken er fredet. Risdalen naturreservat inneholder mange naturperler. I bekken streifer en bever innom år om annet. Men i vinter har den holdt seg borte.

Jeg fulgte traktorslep opp de verste bakkene. Her hadde det faktisk vært folk på ski for ikke mange dagene siden.

Spor etter rev var det mye av. 

Musespor i store mengder var det.

Jeg trenger hjelp til å tyde disse spora. Ekorn? Mår?

Tyribål med skaukaffi var dagens høydepunkt.

Her er det trolig orrfuglen som har vært kort nedpå. 

Det var fint å gå på ski over Bjorvannsheia. Terrenget består av slake fururabber med noen større myrer. En flott gammel furu står til venstre i bildet.

Dette er nok det eldste eksemplaret på Bjorvannsheia. Se den flotte, vridde stammen.

Sørlandet og skiføre

Mange forbinder Sørlandet med ustabilt vintervær og mye regn. Det var også mitt inntrykk før jeg kom med flyttelasset til Vennesla og deretter Kristiansand i 2002. Jeg hadde derfor forberedt meg på redusert bruk av ski da jeg forlot Bø i Telemark. Men der tok jeg faktisk feil. Mens det i Telemark og forsåvidt også andre steder med mer stabile vintre, ble kjørt opp skiløyper sånn etter hvert, var det en svært høy marsjberedskap på preppemaskinene i Kristiansandsregionen. Her kjøres det umiddelbart etter snøfall. Og ikke minst: man hadde tatt konsekvensen av ustabile vintre, slik at grunnarbeidet var utført med tanke på å kunne klare seg med lite snø. Dermed har jeg fått en mengde flotte skiturer etter flyttingen til Sørlandet for 12 år siden. En av favorittplassene som ligger nær Krisitansand, er Nasbørunden og Moseidrunden i Vennesla. En meget god skiføretjeneste hos Midt-Agder friluftsråd røpte at løypene her var kjørt opp, og jeg kunne være trygg på gode løyper. Da jeg kom opp i grålysningen kunne jeg se løypemaskinen var i terrenget, kanskje med en halvtimes forsprang. Det ble en flott tur innover. Gradestokken viste 10 kalde, og trærne var pyntet med et tjukt lag med snø. I starten hadde jeg flott blåstemning, mens mot toppen av Nasbø kom sola og lagde en herlig stemning. Det ble en nydelig skitur. Måtte det bli flere slike muligheter i vinter!

Drømmestart på sørlandsvinteren

Himmelsyna, 649 moh. Her møtes kommunene Froland, Birkenes og Evje og Hornnes.

Nydelig desemberformiddag på Himmelsyna.

Jeg er veldig svak for nylagte trikkeskinner i fint morgenlys.

Vinteren på Sørlandet har så lagt vært en usedvanlig fuktig opplevelse. Denne helgen ville jeg ha meg en snarvisitt til hytta i Hornnes. Det kom som en gledelig overraskelse at det faktisk var 30 cm snø på hytta da jeg ankom fredag kveld. Jeg bestemte meg da for å dra til Høgås lørdag morgen for å få en tur på ski i det flotte langrennsanlegget der. Det skulle vise seg å bli en god ide, for lørdagen opprant med vindstille, blå himmel og 2-3 minusgrader. Godt med nysnø på trærne skapte en nydelig eventyrstemning. Snø var det akkurat nok av, så jeg kunne gå hele veien til Himmelsyna (649 moh.). For en start på sørlandsvinteren!

Kroker skulle krøkes

Nylig var jeg med som leder for en speidergruppe på tur. Vi hadde ønske om å utfordre 5. og 6. klassingene på å kunne overnatte i koie eller bare i telt midtvinters. Vi dro til Hornnes, i et område som ligger om lag 500 meter over havet og som hadde stabilt vintervær i slutten av januar. Turen inn til koia var ikke lang. Kanskje bare 2 kilometer. Men oppholdet skulle by på noen utfordringer siden det var seks-sju minusgrader kombinert med litt sur vind. Slett ikke krevende, men utfordring for ganske uerfarne speidere var det likevel. Det er moro å kunne lære bort litt av sine kunnskaper om friluftsliv til unger i den alderen. Det fikk jeg rikelig mulighet til. Alt fra det å holde seg tørr og varm, til å lage mat på bål og brennere, og til det å gå på ski og å sove i kalde omgivelser. Overraskende, men veldig positivt var det at fire av speiderne ønsket å sove under tarpen jeg, uten spesielle forhåpninger om at den ville bli brukt, hadde tatt med meg.

Disse fire, men også resten av gjengen, er på vei til å krøkes til gode (speider-)kroker.

Selv fikk jeg min lille avkobling og friluftstilfredsstillelse ved å legge meg i telt noen titalls meter unna koia. Min sikkert 15-20 år gamle vinterpose er ikke like god som før, så noe hutring ble det gjennom natta. Men du verden så nydelig det er å ligge ute vinterstid.

Det var røft vær, med både vind og kraftig snøbyger. Men speiderne var ved godt mot.

I denne gamle høyløa, nå omgjort til møteplass på heia, overnattet speiderne.

Unntaket var de mest spenningssøkende fire staute guttene (som i løpet av natten ble tre) som ville overnatte under denne tarpen. Tøft gjort!

Jeg gravde min egen teltgrav noen titalls meter unna løa.

Vintersovepose og reinskinn er alt som skal til for en trivelig teltopplevelse vinterstid.

Gjensyn med tiurleiken

Jeg besøkte tiurleiken i dag morges. Her er det lenge siden jeg har vært. Ikke på årevis har jeg satt mine føtter her. På grunn av sørlandsvinteren i år er av den utholdende sorten, er det skiføre overalt i dette området. Men snøen er perfekt til skigåing, så det var greit å komme seg fram til leiken til tross for betydelige motbakker. 

Spor av tiuren rett foran det gamle skjulet jeg har brukt her.

Vel inne på leiken var det lite spor. En og annen rekke av spor som en patruljerende tiur har satt fant jeg, men ellers lite spor.

Fine, gamle elementer i leikområdet.

Her har jeg og mine villmarksvenner tilbrakt mange timer med fyring og skjemt i løpet av flere år. Gode minner.

Et godt liv er i naturen

"Den viktigste arena for et godt liv er naturen"  

Marianne Leisner, Gaia Arkitekter og Majobo.

Barn i naturlige omgivelser. Våre etterkommere trenger mer av dette og mindre av inneromstid!

Spill og pc når ikke opp mot en god, gammeldags og hjemmelagd hoppbakke.

Noe å se fram til

Dette er hva jeg ser fram til. Trikkeskinner og blå himmel.

Oppdateringer på bloggen avhenger av det daglige stressnivået. Med andre ord har det vært høyt den siste halvannen måneden. Men nå ser jeg et lys i tunellen: Påskeferien er straks her. Yr.no antyder høytrykk. Snødybden er betryggende og det er pudderføre. Med andre ord ikke rart jeg gleder meg til å pakke snippsekken (pluss litt til) og ta inn på hytta om et par dager. Her er noen bilder fra området jeg kommer til å oppholde meg i 10 dager. Jeg takker på forhånd for flotte løyper til både Fjellestad hyttegrend og Espetveit løypelag!

Kaldt, men godt

Hovden en kald januardag.

 Den sørlandske vinteren nytes i fulle drag for tiden. Et høytrykk sørger for gode, gamle tilstander med mange minusgrader. Heldigvis er ikke hverken jeg eller resten av familien redde for noen flere minusgrader enn normalt. Vi vet å kle oss...
Dermed får vi også opplevelser som vi ellers ikke ville fått. Ingenting er som en skitur i knakende kald vinterkulde.

Ypperlig vær og ypperlig føre gir ypperlig opplevelse.

I jula dro vi ut i ettermiddagslyset, brøytet et skogstjønn fri for snø og ungene koste oss på skøyter. Fra Melum i Skien.

Vintervær

Sørlandet er ikke bare fint om sommeren, men byr også på flotte vinterstemninger i blant. Denne morgenen tok jeg turen til Nasbøvarden i Vennesla. Her går det ei skiløype i 2-300 meters høyde. Jeg fulgte denne innover heiene. Det var gråvær, men noen brytninger i skyene som brakte noen stemninger. Jeg så ingen dyr, men sporene etter dem var mange. 

Her har definitivt haren hoppet.

En skogbrann for 5-7 år siden setter fortsatt sitt preg på området. Mesteparten er innlemmet Paulen naturreservat.

Ei mus har krysset andre spor. Hvem har satt de sporene?

Her er samme type spor. Noen som har tips?

Elgspor var det en god del av.

Morgenidyll

Lie-løa en morgen for ei uke siden. Nydelig stemning. Nå er nesten all snøen smeltet...

Passer reviret

På fjerde året har denne tiuren bestemt seg for å passe sitt revir uten å ta hensyn til det er artsfrender eller mennesker som trenger seg på. Skiløypa på Høgås i Evje går 5 meter fra der den står på bildet. Mange vil nok dra kjensel på den trofaste vokteren. Ennå er det mange uker til selve spillsesongen starter..

Turmål for hyttefolket på Fjælestad

Vårt nye, populære turmål har blitt "Lie-løa" som følge av at vi har kjøpt hytte vest for Moisund i Evje. Nærmere bestemt Fjælestad. Området ligger i flott innlands skog, stort sett åpen furuskog med mange myrer . Det gjør landskapet veldig skivennlig og det utnytter vi til fulle nå vinterstid. Nylig hadde vi og våre gode venner en fin tur på en kald vinterdag. Og målet var - som vanlig - Lie-løa. Lie-løa er så vidt meg bekjent en gammel høyløe fra tiden da myrene ble slått for å gi fôr til husdyra på gårdene. Like i nærheten finner man stedsnavnet Lislåttane, som bekrefter mistanken om at høyslått på myrene var vanlig. Men nå er den tiden for lengst forbi, og denne ene løa har blitt et flott turmål, innredet med bord, benker og en vedovn. Utenfor er det bålplass og benkplasser i solveggen.