"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


mandag 25. mai 2015

Imponerende Rjukanfossen

Å se Rjukanfossen har stått på min "to do"-liste i årevis. En konfirmasjonshelg i mai skulle det by seg en mulighet.
Da jeg likevel var i Tovdal på grunn av en konfirmasjon, ble endelig turen til Rjukanfossen enkel å realisere. Jeg startet tidlig en morgen. I løpet av natta var skyene erstattet av blå himmel, men nedfallet fra dem var fortsatt synlig øverst i fjellsidene. Nysnø. Turen gikk fra enden av fylkesveien; Dale. Herfra bar det oppover langs elva i flott, gammel granskog. Suset fra en vårflommende elv var med meg hele veien opp. Vel framme ble jeg sjokkert over hvor fantastisk fossen var. Vårflommen bidro nok til at den framstod så imponerende, men jeg må si at maken til naturfenomen som dette er det lenge siden jeg har sett. Enorme vannmengder dundret ned den 45 meter høye bergkanten, fordelt på to løp. Omkranset av røff villmark. Fantastisk!
Så var det også en opplevelse å gå overfor fossen og se hvordan landskapet skiftet totalt karakter. Fra den buldrende og bråkende fossen og de bratte bergsidene nedenfor, til den stilleflytende elva og slake, vennlige landskapet på oversiden. Jeg bestemte meg på flekken. Hit skal jeg ta med meg telt og pikkpakk og sette av noen dager til å utforske videre. En sjekk på kartet etterpå bekreftet at innenfor fossen finnes store områder med tilnærmet urørt skog. Tre naturreservater sikrer de store områdene også i framtiden.
Rjukanfossen var flomstor og fantastisk.

Bildet klarer ikke beskrive stemningen ved fossen. Lyden mangler...

Overfor fossen er landskap og stemning en helt annen.

Dette er villmark som jeg skal tilbake og utforske!

Dette er Dale, gården som ligger øverst i dalen der fylkesveien slutter.

Tovdalselva er en flott og ikke minst vernet elv. Dette er 1 km nedenfor fossen.

Slik ser en naturlig gammel granskog ut. En fin miks av stående og liggende trær i alle aldre.

lørdag 23. mai 2015

På heimtrakter

Altfor sjelden har jeg vært på hjemlige trakter dette året. Men i pinsa bød det seg endelig en mulighet. Ingenting er da som å snøre skauskoa og sikte seg inn på gamle stier som jeg fòr langs for 15-20 år siden. 
Denne lørdagen fikk jeg med hele familien og det var en varm dag, kanskje den første sommerlige dagen hittil. Derfor var det ikke nødvendig å dra langt. Vi dro ikke lengre enn noen kilometer til skogs. Men vi dro på trivelige trakter. Fra Nedre Stavsjø, Beihølen. Til Tveitstulen. Den flotte setra som helt fram til i dag er godt vedlikeholdt. Her er noen bilder.
Nær Nedre Stavsjø går starter den blåmerka stien som går i retning Tveitstulen, Lundstulen og Vasslausfjell.

Veiåa er en idyllisk liten elv som tidligere ble brukt til tømmerfløting.

Høyreist granskog langs stien.

Pust i bakken.

Eldstemann liker å få trær til å falle.

Bekkeblomen er vanlig langs bekker og elver i området.

Grassbakken fra setra ned til Tveitstultjønn var velholdt.

De to innhusene på setra fungerer som fritidsboliger og er i god stand. Minst tre taksvalereir var aktive i huset til høyre.

I Tveitstultjønna er det fisk. Vi hadde en av dem på kroken, men den ble ikke med opp på land.

På vei hjem igjen. Tveitstulen i bakgrunnen.

Vading over Veiåa var forfriskende kaldt.