"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


tirsdag 15. desember 2009

I bakvendtland

Jeg kom over denne videoen på YouTube i kveld. Takk til Sabima (Samarbeidsrådet for biologisk mangfold) som treffer spikeren på hodet i denne beskrivelsen av Norge og miljø.



Jeg følger selv nøye med på det meste som har med natur, miljø og klima å gjøre. Etter min mening er dette dagens situasjon:
- På riksplan er vi gode på retorikk og lovnader. Men veldig dårlig på handling. Det gjelder særlig klima, men også når det gjelder naturvern.
- På lokalplan er det lettere å finne politikerne som ikke skjuler sitt sanne jeg. Da får vi uttalelser som denne: "-La villaksen dø ut hvis det er nødvendig for å drive oppdrett." (Hans Stølan, AP-orfører på Frøya, som fikk støtte av ordfører Helge A. Njåstad (FrP) i Austevoll)

Jeg registrerer at 2010 er året da Norge skal stoppe tapet av biologisk mangfold. Klarer vi det, skal jeg virkelig applaudere, for det skal en voldsom snuoperasjon til for å stoppe utviklingen som går i stadig hurtigere fart mot den stikk motsatte retningen.

Natur har ikke bare stor verdi i seg selv, det er også økonomisk og samfunnsmessig fornuftig å ta vare på naturmangfoldet.

Norge har både en moralsk og folkerettslig plikt til å berge artene og naturtypene for framtidige generasjoner.

Kilde: Naturvernforbundet.

lørdag 28. november 2009

Orrhane i grålysningen


Den 1. mai dro jeg og Erlend på hans aller første leik. Det ble en flott opplevelse.

GLIMT FRA ÅRET 2009: Tiurleiken fenger meg aller mest. Likevel er det alltid trivelig å ta en tur på orreleiken når tiursesongen er over. I år så jeg fram til dette med en ekstra glede, siden planen var å ta med 5-åringen Erlend for første gang. Leiken jeg valgte meg ut, ligger ved Abusland i Evje. Den ligger veldig idyllisk til i myrkanten omkranset av flott furuskog. Like ved ligger et nydelig vann. Vi gikk den kanskje halvannen kilometeren gjennom ganske flatt furuskogsterreng. Selv om høyt grass og slitsom lyng satte Erlend på noen prøver, gikk det veldig bra. Og da vi satte oss ned i vannkanten med sola lavt over åsen, ble guttungen veldig harmonisk. Jammen diktet han på sparket opp sin egen lille sang der:
Sommer
det er deilig med sommer
sommer er så veldig morro
å være lenge oppe - gå på tur
og fiske med fiskestangen - og gå på tur
og være lenge oppe
jeg elsker det.
Og være lenge oppe
og være på tur
akkurat som nå
det er morro.
Ja, det er morro
men ikke gå så veldig, veldig langt.
Jeg tok sangen som et ganske greit tegn på at dette var noe han likte.

Kvelden tilbrakte vi nede på en liten odde i vannet der vi fyrte bål og koste oss. Men i skumringen var plutselig fire-fem orrhaner på plass på myra, så vi snek oss inn i skjulet. Der fikk Erlend oppleve sin første leik. Spillet stilnet ganske raskt, og vi sovnet. Spillet startet opp igjen tidlig neste morgen, før det lysnet, og det var nok om lag 10 orrhaner på plass. Noen orrhøne så jeg ikke. Men det var en herlig opplevelse å se spillet ettersom mørket slapp taket og myra ble innhyllet i grå morgentåke. Hvilken nydelig stemning tåka skapte sammen med sjooinga til orrene.






lørdag 21. november 2009

Ulv i Brattvollheia

Pappa, se en ulv! Det var trolig dagens høydepunkt da Marie oppdaget ulven i furugadden på myra.


Tur 01/11-09: Etter en lang tur-tørke på grunn av pappas skrantende kropp, kom vi oss endelig ut på tur igjen. Det satte flere enn pappa pris på, det var tydelig. Erlend hoppet og spratt seg gjennom det tidvis ganske tunggåtte lyngkrattet. Marie var mer tålmodig enn på lenge, selv om det sikkert ble 40 tryningser underveis.

Vi gikk til vår faste, hemmelige turplass på Lømslandsheia. Det er en av favorittplassene til ungene, så stemningen var i taket.

Bålet gikk greit å fyre opp, selv om store mengder regn i det siste gjorde jobben mer utfordrende. Nå håper vi på finere vær framover, så det blir lettere å komme seg ut. Savnet etter skogen er stort nå.


Oppsummering:
Tid: Lørdag 21. november
Sted: Brattvollheia, Kristiansand
Hvem: far i huset, Erlend og Marie
Vær: lettskyet, vindstille, 8 grader.

søndag 18. oktober 2009

Nydelig morgen ved sjøen


Selv om jeg trives aller best i skogen, kan det være befriende å oppsøke sjøen også. I dag var  en  slik dag.

Tur 05/10-09: Motivasjonen for å dra ut før soloppgang en søndags morgen var for å få tatt et coverbilde til et menighetsblad. Men jeg angrer ikke. Klokka 08.08 stod solen opp over Skottevig i Lillesand. Det var et nydelig skue. Havet var nesten blikk stille. Og så stille det var. Den lille timen jeg var ute på odden, ble en perfekt start på dagen.

Oppsummering:
Tid: Søndag 18. oktober
Sted:Skottevig, Lillesand
Hvem: Far i huset.
Vær: Vindstille, sol, -1 grad




 


fredag 2. oktober 2009

Gjør det inntrykk?






I dag gjorde jeg det igjen. Dro mine to barn med til skogs. Ut i naturen. Har de noe glede av det?




Tur 01/10-09: Jeg stiller meg ofte akkurat det spørsmålet når jeg planlegger neste tur. Vil de kjede seg? Vi forlater leker, spill og TV. Drar ut i både regn, snø og vind. Ofte uten annet mål enn å finne en fin plass for å fyre bål. Er det noe gøy, da?
Jeg må tenke meg om. Prøve å huske tilbake til da jeg var på deres alder. Likte jeg det? Jo, jeg har de gode minnene også fra turene vi hadde ute i naturen. Hvorfor? Mye av grunnen tror jeg ligger i friheten og samværet turene representerer. Vi foreldre er med ut. Vi drar bort fra huset der alle pliktene distraherer. Ut i naturen er det plutselig nok av tid til å gi ungene full oppmerksomhet. Selv om jeg ikke alltid leker med, men er på siden og observerer, har vi likevel det gode samværet. Og så har ungene friheten. De utfordres på å finne på leker selv. Ved første øyekast kan man lure på hva man skal finne på langs en skogssti eller i vannkanten av ei lita skogstjønn. Men ungene går ned på kne. De oppdager alle finessene i naturen. De ser mauren som krysser stien med sitt bitte lille bidrag til å bygge maurtua større. De ser steinen som passer perfekt til bålringen. De ser øyestikkeren som står stille i lufta. De lurer på en masse ting og jeg gir dem gode eller mindre gode svar.
En maurs liv er ikke så interessant for oss voksne lenger. Men for ungene er det noe helt annet. Det gjør inntrykk på 5-åringen når han skjønner hvor mye mauren må jobbe for å få laget en helt vanlig maurtue. Det gjør inntrykk når marken vi gravde i komposten tres på kroken og skal bli mat for fisken i vannet.
Jeg har etter hvert skjønt det. Turene gir ungene en masse impulser. Det finnes jo så uendelig mye spennende på 1 kvadratmeter skogsbunn i forhold til på 1 kvadratmeter stuegulv.
For tiden svarer både Erlend og Marie følgende når de blir spurt om hva de skal bli når de blir store: "Friluftsmann". Jeg og kona tar det som et kompliment.

Oppsummering:
Tid: Fredag 2.oktober
Sted: Oggevatn, Birkenes
Hvem: Pappa, Erlend og Marie.
Vær: Vindstille, sol, 10 grader (-2 kl 08)

































tirsdag 29. september 2009

Høst på Lifjell





En helg i september åpnet det seg plutselig en mulighet for fjelltur i Telemark. Pappa, Erlend og farfar dro til Lifjell med telt og fiskestang.

Tur xx-09: Vi dro til Grimås, om lag 10 kilometer fra Seljord sentrum. Grimås ligger på ca 800 meter over havet. Med en 5-åring på tur, var det ambisiøst nok å sikte på et par kilometers tur i sterk stigning. Vi fant raskt den merkede stien som går til Hollane på Bø-siden av Lifjell. Etter noen skikkelig tøffe bakker, kom vi inn til Tvitjønnane. Der slo vi leir på en fin grass-slette. Resten av kvelden gikk med til leking, matlagning på stormkjøkken og fisking. Vi fikk en liten ørretpinne på under 1 hekto. Men det lokale fiskelaget hadde et garndepot ved vannet, slik at vi brukte lagets båt og satte fire garn som stod til morgenen etter. Fangsten ble på 5 2-hektos ørreter. Grei fangst, men vannet er nok noe rikt befolket av ørret. Så de store ruggene finnes trolig ikke i dette vannet. Lørdagens strålende vær ble avløst av regn på søndag. Derfor gikk vi forholdsvis tidlig ned fra fjellet igjen. Men overnatting i telt på Lifjell skal gjentas.


Vis Øvre Tvitjørnan i et større kart


Oppsummering:
Tid:
Lørdag  19.- søndag 20. september
Sted: Lifjell, Seljord
Hvem: Pappa, Erlend og farfar.
Vær: Lørdag 10 grader, sol. Søndag regn.


fredag 11. september 2009

Topp med sopp - også for unger


Det bugner av sopp i skogen for tiden. Jeg er ikke redd for å la ungene prøve seg som sopp-plukkere.

Tur xx-09. De siste ukene har jeg vært stadig på farten for å finne sopp. Jeg er ikke spesielt flink, og velger derfor å være trofast mot de helt sikre artene. Derfor går jeg nå kun etter kantarell. Litt senere på høsten går jeg over til traktkantarellen. Tidligere har jeg tenkt at dette måtte jeg gjøre alene - uten ungene. Men i år har jeg endre mening og latt ungene på 3 og 5 år få full frihet til å vurdere og plukke den soppen de mener er riktig. Kantarell er jo en enkel sopp for oss voksne, men sikkert ikke så enkel for barn, så feilvurdering er sikkert fullt mulig. Men jeg må si at tillitten jeg har vist dem, har de virkelig tatt vare på. De er veldig på jakt, og finner gjerne kantarellen før meg. Men de er samtidig veldig klar over reglene. De viser og foreslår hvilken sopp det er - men plukker den ikke før jeg har godkjent det. Og de smaker aldri på hverken sopp eller fingre etter å ha plukket. Konsekvensen av dette er at vi alle har fått en ekstra dimensjon ved høstturene i skogen.
I dag dro jeg og Marie som vanlig til traktene øst for Oggevatn. Vi parkerte langs veien og gikk omtrent en kilometer med delvis bratt stigning til de to små vannene Tvitjønnane. Her var vi i flott, gammel furuskog med masse god bålved. Vi koste oss lenge ved bålet og med det flotte været.
Oppsummering:
Tid: fredag 11. september
Sted: Oggevatn, Birkenes
Hvem: Far i huset og Marie
Vær: 18 grader, sol, vindstille

mandag 7. september 2009

Spinner rundt i bygda






Da jeg studerte naturforvaltning lærte jeg å like sportsfiske. Etter mange års pause, har jeg i sommer fått fart på spinneren igjen. I juni landet jeg rekordfisken.
Tur xx-09: Jeg har lenge hatt lyst til å ta opp hobbyen igjen. Men det er først i vår og sommer at jeg har gjort alvor av det. Det ble avgjørende da en ny arbeidskamerat med fiskeinteresse begynte å rapportere om fangstene sine. Konkurranseinstinktet hjalp meg i gang. Det har etter hvert blitt mange turer i lokale vann. Det er spennende å sjekke ut hvordan det står til i de nærmeste vannene. Jeg skulle bli gledelig overrasket. En varm forsommerkveld slo ruggen til i et grunt, idyllisk skogsvann. En herlig ørret på 850 g havnet i håven etter en ganske kort kamp.
Oppsummering:
Tid: Lørdag 14.juni
Sted: Tveit.
Hvem: Far i huset.

Vær: 20 grader, vindstille, sol










søndag 6. september 2009

Barn på båltur

Èn positiv ting har alt gråværet brakt med seg; skogbrannfaren er lik null. Derfor har vi startet bålsesongen. Ungene elsker det!

Tur xx-09: Vi skriver 6. september og sommeren har sluppet taket. Det er forsåvidt vemodig, men som naturelsker skaper det også store forventninger. Høsten er nemlig den aller beste tiden å ferdes til skogs i.


Vis Kroktjenn i et større kart
Denne søndagen la det seg til rette for at jeg kunne få til en tur sammen med ungene (3 og 5 år). Begge var kjempeklare på forhånd og det skulle vise seg å bli en kjempefin tur. Været var helt perfekt med sol og varme. Eneste minus var ganske kraftig vind. Jeg har en forkjærlighet for de furukledte, slake skogsområdene øst for Oggevatn. Vi parkerte rett ved Langøya og gikk østover i slakt, myrlendt terreng. Ungene trenger ikke lange marsjer, derfor hadde jeg pekt meg ut et mål på kartet som bare lå en kilometer fra veien. Det lille skogstjernet Kroktjenn, 261 moh. skulle også vise seg å være en perle i virkeligheten. På en odde fant vi restene etter en bålplass, og etter litt opprustning og etablering av en vindskjerm, fikk guttungen som vanlig fyr på bålet med 1 fyrstikk. Vi grillet pølser, drakk solbærtoddy og spiste kjeks. Ungene koste seg veldig. De finner på masse aktiviteter selv. Spikking og saging med kniv og sag, plasking i vanndammer og ikke minst klatring i trær. Vi koste oss i noen timer før vi satte kursen hjemover. Jeg stoppet ved min faste sopp-plass og fikk høstet inn en ny dose med kantarell. Herlig!
Oppsummering:
Tid: Søndag 6. september
Sted: Oggevatn, Birkenes.
Hvem: Pappa, Erlend og Marie.
Vær: 19 grader, bris, sol.

torsdag 26. februar 2009

Ny, flott skiløype






































Tur 12-09: For andre gang i vinter dro vi til mine hjemtrakter for å prøve den nye skiløypa. Det ble full klaff.
Se fotoalbum

I Melum har riktignok Orsjøløypa eksistert i mange år. Men i år er den store nyheten at idrettslaget har gått til anskaffelse av en hendig liten løypemaskin. Denne gjør løypene mye flottere enn da man brukte snøscooter, og ikke minst er jobben enklere og raskere for løypekjørerne. Første gang tok turen i år, var maskinen dessverre ikke i orden. Men denne gangen ble det full klaff. Et formidabelt snøvær lørdag ble avløst av oppholdsvær og til dels solskinn søndag. Dette utnyttet både vi og løypekjørerne, slik at vi gikk i rykende ferske spor. Løypa går i nydelig telemarksskog og det gjør meg alltid glad å nyte stillheten og naturen her. Nå er det ekstra gøy å kunne la mine egne unger få oppleve den samme naturen og kanskje vil de også oppleve den samme gleden. I alle fall gikk vi de vanlige 500 metrene før vi gravde oss ned til bakken og fyrte opp bålet. Ungene koste seg i snøen, med besteforeldre og tante som villige lekekamerater. Etterpå gikk vi samme vei tilbake. Ikke noen lang tur, altså, men det spiller ingen rolle så lenge ungene sitter igjen med en god naturopplevelse. Det vet jeg de gjorde denne gangen også...
Oppsummering:
Tid: Lørdag 22. -søndag 23. februar
Sted: Melum, Skien.
Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie.
Vær: lørdag 0, tett snøvær, søndag -1 overskyet/sol, vindstille.

mandag 9. februar 2009

Drømmedag i snøen

Tur 10-09: Blå himmel, nysnø, vindstille og noen minusgrader. Det ble en fantastisk tur på ski denne søndagen.


Vi bestemte oss på lørdag etter å ha sjekket værmeldingen. Det lå an til en perfekt ski-søndag. Det skulle vise seg å slå til. Jeg hadde lyst til å prøve Toplandsheia - for første gang i år. Vi var ikke alene - det var hundrevis av folk i løypene da vi kom fram. Løypene var helt nykjørte og vi gikk innover, både Erlend og Marie var fornøyde. Marie holdt 500 meter. Da skjønte vi at det var på tide med en bål-rast. Vi fant en fin solhelling og gravde oss ned til bakken for å få fyrt bålet. Det var nesten meteren med snø, så jobben var til å bli svett av. Etter at pølsene og kjeksene var fortært, dro Erlend og mamma ut på 3,5 kilometeren, mens jeg og Marie gikk tilbake til bilen. Erlend har tidligere gått maksimalt 1,5 kilomtere, så dette var kjempepositivt.

På veien hjem fra Toplandsheia, stusset vi over en stor ansamling folk og mennesker langs riksvegen ved Søre Herefoss. Det viste seg å være ei gaupe, en flokk med jegere og andre nyskjerrige. Vi stoppet og tok med oss ungene for å vise dem et av de flotteste dyrene vi har i de norske skogene. Ingen av oss har sett en frittlevende gaupe før, så det var interessant. Selvsagt hadde vi ønsket å se en i levende live, men det får så være. Forhåpentligvis er ikke gaupekvotene satt for romslige, slik at det fortsatt er håp om en økende stamme.


Oppsummering:
Tid: Søndag 8. februar
Sted: Toplandsheia, Birkenes.
Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie.
Vær:lørdag -5, sol, vindstille.



tirsdag 27. januar 2009

Sørlendinger kan også gå på ski

Tur 04 til 08 -09: Januar har vært fuktig. Mye har falt som regn i nærområdet vårt. Over 200 meter har det falt nok snø til at det er flott skiføre. Det ønsker vi å utnytte slik at ungene får prøvd seg skikkelig på ski.

Se fotoalbum

Mange barn som vokser opp på Sørlandet får aldri en ærlig mulighet til å lære seg å gå på ski. Naturlig nok. Her kan det godt gå flere vintre uten at det er skiføre i nærmiljøet. Jeg har så stor glede av ski, at jeg vil gjøre en ekstra innsats for at ungene skal få prøve. Om de kommer til å like det like godt som meg vil bare tiden vise.







Skal jeg dømme etter turene vi har hatt i det siste, liker de det godt allerede. Erlend knakk koden på Sandrip og dro i forveien på jakt etter nedoverbakker. Marie gikk trolig en hel kilometer i en slak løype. Også hun elsker nedoverbakker, men må foreløpig ha solid hjelp for å komme seg helberget ned.

Jeg har også hatt flere turer fra Drivenesheia i det siste. Jeg drar ut etter at ungene er lagt, og går med hodelykt. De to siste turene har vært ekstra fantastiske. Mye nysnø har gitt eventyrlig steming med mye snø på trærne. Uansett gir disse turene meg masse. Det å gå på ski i mørket helt alene og langt til skogs, gir en helt spesiell harmoni. Selv om jeg nok har treningspuls hele veien, er jeg mye lettere til sinns etter turen.








Oppsummering:

Tid: tirsdag 20. januar kl. 1930-2200
Sted: Drivenesheia, Vennesla.
Hvem: Far i huset.
Vær: +1 grad, bris, overskyet.

Tid: onsdag 21. januar kl. 1630-1800
Sted: Sandrip, Vennesla.
Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie
Vær: 0 grader, litt snø.

Tid: lørdag 24. - søndag 25. januar
Sted: Melum, Skien
Hvem: Pappa, Erlend og Marie
Vær: -1 grad, snø / overskyet
Tid: mandag 26. og tirsdag 27. januar
Sted: Drivenesheia, Vennesla
Hvem: Far i huset.
Vær: -1 grad, overskyet, 0 grad, overskyet.

søndag 11. januar 2009

Skiopptur på Hovden


Tur 03-09: Det har blitt en tradisjon at min arbeidsgiver "kaller inn" til julebord en hel helg på Hovden. Perfekt for ski og friluftsliv!



I år så værmeldingen heller dårlig ut. Selv regnvær skulle vi riskere. Men heldigvis tok meteorologene feil. Jeg fikk meg en skitur fredag kveld der jeg startet 22.30 og gikk mot Tjørnbrotbu. Det var helt vindstille og etter hvert brøt månen fram mellom skyene og jeg kunne slukke hodelykta og gå bare i lyset fra månen. Det var herlig.

Lørdag var dagen for at både Erlend og Marie skulle prøve sine nye ski (M arvet E sine). De var oppspilte på forhånd og jeg må si de begge imponerte meg. E ville renne ned bakker han hittil ikke har tort og M stod veldig godt på ski til å være aller første gang.

Lørdag etternmiddag satte jeg kursen mot Sloaros. Den første biten fra sentrum gikk i isete spor. Men så fort jeg kom inn på løypa fra skisenteret, var det blå-ekstra-føre. Det ble en nydelig tur og jeg snudde ikke før vinden ble for sterk.


Oppsummering:
Tid: Fredag 9. januar - søndag 11. januar
Sted: Hovden.
Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie.
Vær:lørdag -3, sol, vindstille.


torsdag 8. januar 2009

Middag i måneskinn


Tur 02-2009: En TV-reprise inspirerte meg til å ta med ungene ut til middag i måneskinn.

I går så jeg reprisen på "Ut i naturen" om 6-åringen Ragnar som elsker å være på tur. Jeg ble så inspirert at jeg i løpet av arbeidsdagen bestemte meg for å få en liten bonus-båltur en helt vanlig torsdagskveld.

Ungene ble hentet i barnehagen i fire-tiden. Deretter bar det en snartur innom heimen for å pakke med det nødvendigste. Deretter kjørte vi til Farvannet og fant en fin plass å sitte. Spaserturen fra veien var kort, men likevel lang nok til at vi ikke hørte trafikken. Været var mildt, men etter mange dager med kulde var isen sterk. Ungene koste seg med leking på isen mens jeg fyrte bålet. Like i nærheten fant jeg en tørr furugadd spekkfull av tyri. Det ble med andre ord et herlig bål.

Dagens meny? Kjøttpølser varmet på spidd over bålet, og makaroni kokt på kaffi-Lars. Toppet med ketchup ble det en skikkelig fulltreffer. Beviset var 10 minutter stillhet mens maten ble fortært.

Etter en kakemann til dessert satte vi kursen hjem for å rekke innspurten av barne-tv.

Det ble en skikkelig bonus-tur, dette, siden jeg vanligvis ikke drar ut slik på kveldstid. Fullmånen skapte dessuten et flott lys.

Oppsummering:

Tid: Torsdag 8. januar kl. 16.30-18.30
Sted: Farvannet, Kristiansand
Hvem: Pappa, Erlend og Marie.
Vær: +5, bris, lettskyet, fullmåne(nesten)

onsdag 7. januar 2009

Tøft å være sjef


April og starten av mai er høytid for tiurleik. Det er også høytid for meg. Den spesielle stemningen det er på en god leik langt til skogs, er helt fantastisk flott. Derfor har jeg alt begynt å glede meg ved å mimre litt fra i fjor.

Fjoråret ble et godt leikår for meg. Jeg besøkte 4 ulike leiker for tiuren. Det startet med en natt på leiken ved Oggevatn. Dessverre kom snøen i bøttevis og gjorde at spillet uteble. Men ei fin natt i gapahuk ble det uansett. Deretter dro jeg på en orreleik vest for Evje. Godværet var på plass og 4-5 orrhaner sloss. En langhelg i siste halvdel av april dro jeg til to god-leiker i Nome. Den første i Mørkvassjuvet. En fantastisk leik, men dessverre traff vi ikke godt med plassering av skjulet. Vi så riktignok en tiur. Men lenger nede i lia kokte det formelig. På formiddagen sjekket vi området og det var både tiur og røy her. Kvelden etter satte vi kursen mot neste leik som ligger idyllisk til i Landsmarka. Her ble det nesten full klaff, jeg så i alle fall 4 tiurer. Sjefen på leiken var et riktig syn (se bildet), helt ribbet for prydfjær som den var. Det var tydeligvis en hard kamp for å holde posisjonen. I løpet av morgenen fikk jeg gleden av å få en tiur i "hodet"; den spaserte på taket av skjulet mitt - som bare var 50 cm høyt. Taket bestod av granbar, slik at jeg fint kunne se tiuren fra min liggende posisjon. Fantastisk.

Den siste leiken jeg var innom i fjor, var på Kongsberg. Her hadde vi ingen sikker plass, men en god følelse. Det viste seg at leiken var 100 meter unna vårt skjul, så vi fikk ikke se, men bare høre spillet.

Mål og mening

Hei, alle sammen.

Her vil du finne glimt fra vårt friluftsliv. Vi er opptatt av å gi ungene glede av naturen fra de er små. Derfor håper vi at denne bloggen vil inspirere både oss selv og alle dere andre til å dra ofte ut i naturen.