Sensommer i fjellet kan være fantastisk. Det fikk vi oppleve da mor, far og to barn tok med lavvo og dro til fjells.
Som "turansvarlig" følte vel far seg litt utsatt med tanke på at teltliv i september kan by på noen utfordringer. Det skal ikke så mye dårlig vær til før dommen ikke blir nådig!
Vi fant virkelig en perfekt leirplass. Her kunne vi med letthet finne nok ved bl.a. slik at vi kunne lage mat på bålet.
Men heldigvis er lang erfaring og "føre-var" prinsippet blitt såpass innarbeidet i turplanleggingen, at det ikke bød på noen problemer. Selv om vi skulle til fjells, valgte vi en leirplass med skog og dermed i le for kald vind. Og det ble viktig at gangavstand ikke ble for lang - slik at det var mulig å ta med heller litt for mye enn litt for lite varme plagg og ekstra liggeunderlag.
Selv om været ble helt fantastisk med sol og varme på dagtid, krøp gradestokken under null begge nettene.
God tid ved kveldsbålet...
Det er minusgrader, men bare fornøyde fjes stikker fram fra soveposen.
Lillemor på fire fant virkelig roen med å kaste med stanga. Men fisk ble det ikke...
Det er viktig å la ungene hjelpe med de vanlige rutinene, som her , å sage bålved.
Det var så idyllisk den morgenen at jeg bare måtte...
Ei skeiv bjørk er fin som lenestol. Her med telemarksdronninga, Gaustatoppen, i bakgrunnen.
Ungene har gått for egen maskin til toppen av Falkenuten (1096 moh.) og er i godt humør - akkurat som oss voksne. 
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar