Skøyter og luftgevær

Hva skal til for å få med stadig mer innevennlige barn ut i naturen? Tja, jeg har ikke alltid løsningen på den gåten. Men med et nyanskaffet luftgevær, pølser i sekken og skøyter i handa, var i alle fall saken enkel denne romjulsdagen. 

I vannkanten ved Langtjennane fant vi bålplassen vår. Her er den trivelige blåtimen ankommet. 

Isen var perfekt både til rusletur og skøyter.

Nydelig stemning i skumringen. Det er stille i skogen, bare knitringen fra granbålet og drønn fra isen bryter stillheten.

Ved en tilfeldighet oppdaget jeg denne beverhytta. Den har nok ikke vært i bruk på minst 10-15 år.

Skøyting på islagt vann er en flott aktivitet som barna setter stor pris på.

Hvorfor ikke ta med seg luftgeværet på tur og avholde familiemesterskap på 10 meter? Det slo an hos oss!

På heimtrakter

Altfor sjelden har jeg vært på hjemlige trakter dette året. Men i pinsa bød det seg endelig en mulighet. Ingenting er da som å snøre skauskoa og sikte seg inn på gamle stier som jeg fòr langs for 15-20 år siden. 

Denne lørdagen fikk jeg med hele familien og det var en varm dag, kanskje den første sommerlige dagen hittil. Derfor var det ikke nødvendig å dra langt. Vi dro ikke lengre enn noen kilometer til skogs. Men vi dro på trivelige trakter. Fra Nedre Stavsjø, Beihølen. Til Tveitstulen. Den flotte setra som helt fram til i dag er godt vedlikeholdt. Her er noen bilder.

Nær Nedre Stavsjø går starter den blåmerka stien som går i retning Tveitstulen, Lundstulen og Vasslausfjell.

Veiåa er en idyllisk liten elv som tidligere ble brukt til tømmerfløting.

Høyreist granskog langs stien.

Pust i bakken.

Eldstemann liker å få trær til å falle.

Bekkeblomen er vanlig langs bekker og elver i området.

Grassbakken fra setra ned til Tveitstultjønn var velholdt.

De to innhusene på setra fungerer som fritidsboliger og er i god stand. Minst tre taksvalereir var aktive i huset til høyre.

I Tveitstultjønna er det fisk. Vi hadde en av dem på kroken, men den ble ikke med opp på land.

På vei hjem igjen. Tveitstulen i bakgrunnen.

Vading over Veiåa var forfriskende kaldt.

Hvit vinter vinner

 Vinteren har hittil vært av det grønne slaget på Sørlandet. Sist helg fikk vi prøvd skiene i et nysnødd landskap. Jeg er ikke i tvil om at en god, gammeldags vinter er å foretrekke. Natur i vinterdrakt er et flott syn som jeg aldri får nok av..

Tidløshet

 Jeg fant meg en gang et skogsområde i mine hjemtrakter. Som alle andre skoger bærer også denne sterkt preg av menneskets kultivering. Det er mest den moderne måten å kultivere på - monoton kultivering der alle trær er like gamle, like høye og like på de fleste andre vis. Det handler om industri  - skogsindustri. Men innimellom - hvis man tar seg tid - finnes det noen små juveler. En bratt li, et lite dalsøkk, et formelt vernet område, der man kjenner igjen skogen slik den naturlig vokser, lever og dør. Hit søker jeg meg for å få ro i sjela. Det er noe helt spesielt godt ved å se den rike skogen som får leve upåvirket. Den er variert og vakker. Og den er tidløs. Det gir meg også følelsen av ekthet. Det er en god følelse som lar tankene flykte bort fra den oppjagede hverdagen.

"Gammelskogen - i dette halvmørke, lukkede landskap lar jeg meg omslutte

av tykk og saftiggrønn mose,

taggete bregner og skjegglav."

"Og den som har gått hit inn

med andakt og respekt,

og latt seg innvie

i skognaturens mysterier,

kommer aldri uberørt tilbake."

Jan Petter Bratsberg - Tett på naturen, 1998.

Glade langrennere

Ungene går en del på ski i anledning det flotte vinterværet. Det er utrolig hvor fort barn forbedrer teknikken.
Bare nå i romjula syns jeg begge har gjort store fremskritt. Jeg ser fram til en lang, fin vinter med mange flere turer på ski med barna!

En skikkelig kald skitur var dette - på jordene ved Kubru i Skien, Melum. Men selv om vi her har kommet langt ut i løypa, er ungene fornøyde.

Kald fornøyelse

Også årets vinter minner om "de gode gamle" - de som var både kalde og stabile. La det gjerne fortsette slik.

Her er noen glimt fra romjulens stemninger i Melum utenfor Skien.