Friluftsliv i 2015

2015 er "Friluftslivets år". I forbindelse med den offisielle åpningen den 13. januar oppfordres befolkningen til en natt i naturen. Se Friluftslivets år . Selv har jeg funnet en måte å motivere meg selv til å drive mer friluftsliv i 2015. Jeg skal overnatte ute minst èn natt i hver måned. Jeg starter med å delta på vårt lokale arrangement førstkommende helg. Jeg har selv vært med å planlegge dette og det skal bli spennende å se hvor mange som tar utfordringen.

Naturlivet er fantastisk. Spesielt hvis man tar seg tid til overnatting og matlagning ute. Bildet er tatt etter en tiurleik i 2013.

Vårens høydepunkt er å overnatte på orrfuglmyra og få med seg spillende fugl. Ungene trives i huk og sovepose!

Småfolk på leikmyra

Midt i april var vinteren ennå dominerende på orrfuglmyra i Evje. Men min tålmodighet var slutt, så uansett nysnø og minusgrader ble både unger og kamerat lokket ut med lovnader om orrfuglspill, mengder med smågodt og bålfyring. Det virket.

Denne orreleiken hadde jeg ikke besøkt før. Det i kombinasjon med at vi gikk inn i stummende mørke, gjorde at plasseringen av lavvoen ikke ble optimal. Trolig for nær sentrum av leiken,

Det var fin stemning på myra i morgenlyset.

To orrhaner gikk inn for landing bare meter unna lavvoen. De fløy igjen etter 2-3 minutter selv om det ikke kom en lyd fra oss (alle sov unntatt meg).

Ungene studerer sporene etter de to eneste orrhanene som dukket opp denne gangen.

Tydelig spor etter brusing med fjærene.

Kaffe-Lars er alltid med der det skjer.

Bålsjefen har funnet feit tyrived. Svart, tjukk røyk levner ingen tvil.

God stemning rundt bålet.

Som vanlig må både store og små opp i trærne.

 

Lavvoliv...

Stemning på orremyra

Tradisjonen tro arrangerer Sørlandet zoologiske forening fellestur til en flott orreleik i Evje hver vår. Vanligvis blir selve leikopplevelsen best når jeg er helt alene eller nesten alene. Men en gang i blant er det veldig inspirerende å kunne dele opplevelsene med andre som har den samme naturgleden som en sjøl. Og naturglede skortet det ikke på blant de seks som stakk til skogs ved Abusland i Evje den siste lørdagsettermiddagen i april.

Vi visste at høneuka var forbi og at  barnegruppa rapporterte om lite aktivitet på leiken helga før, men både vær og vind var optimalt denne lørdagen.

Kvelden ble svært trivelig med mye mat, god drikke og skikkelig bålstemning.  Et knippe orrhaner spilte en kort periode slik at vi fikk høre og se og ta bilder. Men stor aktivitet var det ikke. På søndag gikk vi en omvei for å oppleve andre spennende lokaliteter, blant annet en gammel beverlokalitet.

Hele gjengen samlet. Fotografen står bak kameraet faktisk.

Sørlandsviser fremføres.

En av de flere rettene er i ferd med å stekes på bålet.

Vinen var visst for kald, sa dem. Jeg var svært skeptisk til å bruke min kjære kaffe-lars til den slags...

Hardes hjemmelagde jordbærvin. Dessertvin av høy klasse! Med klinkekuler for å fylle opp flaska etter at bunnfallet var silt bort. Man kommer langt med kreativt hode..

Kveldsstemning ved bålet er ubetalelig. Som alltid. Denne kvelden var helt fri for vind - kanskje det aller viktigste for å ha det trivelig til skogs.

Vi fikk da noen glimt av orrhanene, selv om det hverken var spesielt mye trøkk eller spesielt mange. Ingen tvil om at høneuka var forbi.

En tiur har måttet bøte med livet. Men hvem er den skyldige? Fjæra er nappet ut så  det  må være en fugl.Vi lette grundig, men fjæra som Tor holder her er den eneste vi mistenker å ikke stamme fra tiuren.

Her ses grusen som tiuren har i kråsen for å knuse maten den eter.

Brystfjær til tiur. Flott, grønnmetallisk glans.

På en høystubbe av furu fant vi flere spettehull, det ene praktisk plassert under to kjuker (rødrandkjuker?) . Tilfeldig eller ikke?

Rasting i et fint skogsmiljø.

Men hvor var orrhanene?

April er over. Med det også årets muligheter for å oppleve skogsfuglenes leik-spill. I år som alle de seinere år har jeg tilbrakt noen døgn i kamuflasje for å studere de flotte fuglene. En av turene er også ungene med på opplevelsen.

Her har en småfugl måttet bøte med livet. Spennende å oppdage.

Litt belæring på blautmyra.

Her har vi funnet ei spettesmie, en kile i furutreet der en flaggspett har kilt fast furukongla for å plukke ut frøene.

Hva har jentene funnet her?

Et spennende funn: liket av et lemen. Her sees hodeskallen.

Tidlig frokost i kamuflasjen.

Den nest siste helga i april pleier jeg å ha med meg unger og foreldre i Sørlandet zoologiske forening på orreleik i Evje. Denne gangen var vi hele 5 unger og 4 voksne som ruslet innover myrene i retning en flott leik.
Med erfarne zoologer, ornitologer og andre veldig naturinteresserte mennesker med på tur, blir det en flott opplevelse for ungene. De får masse naturkunnskap servert på en spennende måte - som ferskvare ute i naturen.
Vi hadde god tid til å ta oss inn og utforske nærområdene før kvelden seg på og vi måtte trekke inn i kamuflasjen. Den tiden ble brukt til leik, moro, oppdagelsesturer og båling. Lørdagssnopet smaker for øvrig fortreffelig ved et knitrende bål..
Etter en kald natt, men i varme soveposer, var i alle fall vi voksne spente på spillet tidlig søndag morgen. Men nok en gang denne våren, skulle vær og andre forhold som jeg ikke kjenner til, spille oss et puss. Det var snø, sludd og vind da vi våknet, og heller ikke en orrhane å se på myra foran kamuflasjen. Dermed ble det en tidlig retur i et vått vær. Men så lenge ungene gir turen terningkast 6, spiller det liten rolle om minnekortet i kameraet inneholder bilder av fugl eller ikke.
For mange flere bilder fra turen, INKLUDERT bilder av orrfugl fra morgenen før vi kom, se reportasjen på Sørlandet zoologiske forening sin blogg:
http://zoologisk.blogspot.com/2012/04/orreleik-for-barnegruppa-2012.html

Orrhane i grålysningen

Den 1. mai dro jeg og Erlend på hans aller første leik. Det ble en flott opplevelse.

GLIMT FRA ÅRET 2009: Tiurleiken fenger meg aller mest. Likevel er det alltid trivelig å ta en tur på orreleiken når tiursesongen er over. I år så jeg fram til dette med en ekstra glede, siden planen var å ta med 5-åringen Erlend for første gang. Leiken jeg valgte meg ut, ligger ved Abusland i Evje. Den ligger veldig idyllisk til i myrkanten omkranset av flott furuskog. Like ved ligger et nydelig vann. Vi gikk den kanskje halvannen kilometeren gjennom ganske flatt furuskogsterreng. Selv om høyt grass og slitsom lyng satte Erlend på noen prøver, gikk det veldig bra. Og da vi satte oss ned i vannkanten med sola lavt over åsen, ble guttungen veldig harmonisk. Jammen diktet han på sparket opp sin egen lille sang der:

Sommer

det er deilig med sommer

sommer er så veldig morro

å være lenge oppe - gå på tur

og fiske med fiskestangen - og gå på tur

og være lenge oppe

jeg elsker det.

Og være lenge oppe

og være på tur

akkurat som nå

det er morro.

Ja, det er morro

men ikke gå så veldig, veldig langt.

Jeg tok sangen som et ganske greit tegn på at dette var noe han likte.

Kvelden tilbrakte vi nede på en liten odde i vannet der vi fyrte bål og koste oss. Men i skumringen var plutselig fire-fem orrhaner på plass på myra, så vi snek oss inn i skjulet. Der fikk Erlend oppleve sin første leik. Spillet stilnet ganske raskt, og vi sovnet. Spillet startet opp igjen tidlig neste morgen, før det lysnet, og det var nok om lag 10 orrhaner på plass. Noen orrhøne så jeg ikke. Men det var en herlig opplevelse å se spillet ettersom mørket slapp taket og myra ble innhyllet i grå morgentåke. Hvilken nydelig stemning tåka skapte sammen med sjooinga til orrene.