"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


søndag 21. februar 2010

Luftige svev


De store snømengdene her i sør har åpnet for nye aktiviteter. Siste variant er hopping fra hustak.
Lørdag var en sjeldent stormfull dag der vind og snø kom fra alle retninger. Men søndag gikk det igjen an å være utendørs. Da benyttet vi muligheten til å prøve noe som ikke er mulig særlig ofte på disse kanter av landet. Vi hoppet fra hustaket. Ikke uventet var det veldig stas for guttungen på 6 år!

lørdag 13. februar 2010

Vidunderlig vinterdag

Lørdag 13. februar var muligens årets mest eventyrlige vinterdag. Da føles det utelukkende herlig å kunne spenne på seg skiene og gå i de flotteste områdene Sørlandet kan tilby.
Året 2010 har vært overdådig bra sett med en skiromantikers øyne. Og for min del setter gjerne en godværsdag på Toplandsheia i Birkenes prikken over i'en. Lørdagens praktvær var godt varslet av en samlet norsk meteorolog-stand, så derfor var kursen staket ut allerede fredag kveld. Så da bekreftelsen kom med de første solstrålene gjennom soverommets persienner lørdag morgen, var det bare å glede seg.
Guttungen på seks år har også gode erfaringer fra Toplandsheia, og var glad for å få bli med. Ikke minst siden han vet det er han som får sette tempoet.
Som alltid på slike dager, er parkeringsplassene fulle både fra Birkenessiden og fra Øynaheia. Skiløypene er fulle av folk, og det er trivelig. Som alltid er også løypene ypperlig preparert..
Jeg og junior gikk en tur som var lang nok for ham, og vi prioriterte som alltid en skikkelig bålpause. Denne gangen i en deilig solhelling.

søndag 7. februar 2010

Snøballeffekten


Detalj fra siste skitur.

Èn tur - mange følelser



Jeg var ikke klar over at en 3300 meter lang skiløype kunne utløse så mange følelser. Men i dag fikk jeg beviset.

Stolt. Pappa tar meg med på skitur - alene. Ikke med mamma, ikke med søstera.
Mutt. Den første bakken var bratt. Og selvtilliten på fiskebein-gåing er dårlig.
Glad. Skisporene er fine og jevne. Da er festet på skia bra og det går an å gå fort.
Spent. Den første utforbakken var ganske bratt.
Fryd. …men det er morsomt med full fart.
Undring. Flatt terreng er ikke så interessant. Da våkner undringen for alt på utsiden av løypa. Sporene i snøen, for eksempel.
Grue seg. Der kommer enda en bratt oppoverbakke. Vet det ikke går bra med fiskebein.
Fortvilelse. For femte gang sklir skia unna og fiskebein er pyton.
Lei. Rundt neste sving dukker enda en fiskebeinsbakke opp. Snur og går motsatt vei.
Trøstet. Lovnad om premie på toppen og skryt av innsatsen er trøsten som skal til for å snu og gå videre.
Lettelse. En høy topp er nådd, premien er fortært og nedoverbakker venter.
Sint. Fall i en bratt nedoverbakke om mye snø i ansiktet.
Nyskjerrig. Hull og sprekker i fjellet. Hva er der inne.
Årvåkenhet. Hør på de fuglene, pappa, så fint de piper.
Lykke. Ser målet og vet at det snart venter en ny premie.