April og starten av mai er høytid for tiurleik. Det er også høytid for meg. Den spesielle stemningen det er på en god leik langt til skogs, er helt fantastisk flott. Derfor har jeg alt begynt å glede meg ved å mimre litt fra i fjor.
Fjoråret ble et godt leikår for meg. Jeg besøkte 4 ulike leiker for tiuren. Det startet med en natt på leiken ved Oggevatn. Dessverre kom snøen i bøttevis og gjorde at spillet uteble. Men ei fin natt i gapahuk ble det uansett. Deretter dro jeg på en orreleik vest for Evje. Godværet var på plass og 4-5 orrhaner sloss. En langhelg i siste halvdel av april dro jeg til to god-leiker i Nome. Den første i Mørkvassjuvet. En fantastisk leik, men dessverre traff vi ikke godt med plassering av skjulet. Vi så riktignok en tiur. Men lenger nede i lia kokte det formelig. På formiddagen sjekket vi området og det var både tiur og røy her. Kvelden etter satte vi kursen mot neste leik som ligger idyllisk til i Landsmarka. Her ble det nesten full klaff, jeg så i alle fall 4 tiurer. Sjefen på leiken var et riktig syn (se bildet), helt ribbet for prydfjær som den var. Det var tydeligvis en hard kamp for å holde posisjonen. I løpet av morgenen fikk jeg gleden av å få en tiur i "hodet"; den spaserte på taket av skjulet mitt - som bare var 50 cm høyt. Taket bestod av granbar, slik at jeg fint kunne se tiuren fra min liggende posisjon. Fantastisk.
Den siste leiken jeg var innom i fjor, var på Kongsberg. Her hadde vi ingen sikker plass, men en god følelse. Det viste seg at leiken var 100 meter unna vårt skjul, så vi fikk ikke se, men bare høre spillet.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar