Det bugner av sopp i skogen for tiden. Jeg er ikke redd for å la ungene prøve seg som sopp-plukkere.
Tur xx-09. De siste ukene har jeg vært stadig på farten for å finne sopp. Jeg er ikke spesielt flink, og velger derfor å være trofast mot de helt sikre artene. Derfor går jeg nå kun etter kantarell. Litt senere på høsten går jeg over til traktkantarellen. Tidligere har jeg tenkt at dette måtte jeg gjøre alene - uten ungene. Men i år har jeg endre mening og latt ungene på 3 og 5 år få full frihet til å vurdere og plukke den soppen de mener er riktig. Kantarell er jo en enkel sopp for oss voksne, men sikkert ikke så enkel for barn, så feilvurdering er sikkert fullt mulig. Men jeg må si at tillitten jeg har vist dem, har de virkelig tatt vare på. De er veldig på jakt, og finner gjerne kantarellen før meg. Men de er samtidig veldig klar over reglene. De viser og foreslår hvilken sopp det er - men plukker den ikke før jeg har godkjent det. Og de smaker aldri på hverken sopp eller fingre etter å ha plukket. Konsekvensen av dette er at vi alle har fått en ekstra dimensjon ved høstturene i skogen.
I dag dro jeg og Marie som vanlig til traktene øst for Oggevatn. Vi parkerte langs veien og gikk omtrent en kilometer med delvis bratt stigning til de to små vannene Tvitjønnane. Her var vi i flott, gammel furuskog med masse god bålved. Vi koste oss lenge ved bålet og med det flotte været.Oppsummering:
Tid: fredag 11. september
Sted: Oggevatn, Birkenes
Hvem: Far i huset og Marie
Vær: 18 grader, sol, vindstille
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar