Høstens første bål

Det ustabile været har ført noe godt med seg. Faren for brann i skogen er nesten lik null. Selv er jeg veldig forsiktig med hvor og når jeg tenner opp bål og har derfor klart meg uten helt siden våren. Men nå var det på tide å kjenne den gode bållukta rive i neseborene igjen. 

Jeg farter for tiden rundt på og langs bredden av Kristiansands mange innsjøer og vann for å se etter aktive beverhytter. Nylig tok jeg turen til Vesvann i Tveit. Her er det lett å komme til med kano, siden det går bilvei helt fram til vannkanten. Jeg sjøsatte kanoen min og padlet innover det langstrakte vannet. Været var utrygt, men god temperatur og ingen vind. Etter kanoen lot jeg fiskesnøret strekke seg ut med en lillauren i enden.

Det var fine forhold på Vesvann. Blikk stille og flott stemning.

Vesvann er et fint padlevann og her ser du en av de idylliske partiene.

Rundt disse småholmene skulle det vært mulig å få fisk, men det ble ingen fangst denne gang. Sånn går det ofte når fiske ikke har første prioritet på turen.

Bever var nemlig hovedmotiv for turen. Det var ingen aktiv bever i Vesvann, men her fant jeg en gammel og overgrodd hytte ved bekken som renner ned fra Langsvann. Til høyre for hytta, i vannet, kan du se en fersk beverkappet eikegrein med grønne blader. Et bevis på at her har vært bever. Men trolig har den bare vært på gjestevisitt fra et nabovann.

Jeg har lagt til ved en av øyene i Vesvann og har klart å redde meg unna dagens kraftigste regnskur.

Regnet har roet seg og jeg fyrer høstens første kaffibål. For en nytelse for en skaumann som meg!