Kroker skulle krøkes

Nylig var jeg med som leder for en speidergruppe på tur. Vi hadde ønske om å utfordre 5. og 6. klassingene på å kunne overnatte i koie eller bare i telt midtvinters. Vi dro til Hornnes, i et område som ligger om lag 500 meter over havet og som hadde stabilt vintervær i slutten av januar. Turen inn til koia var ikke lang. Kanskje bare 2 kilometer. Men oppholdet skulle by på noen utfordringer siden det var seks-sju minusgrader kombinert med litt sur vind. Slett ikke krevende, men utfordring for ganske uerfarne speidere var det likevel. Det er moro å kunne lære bort litt av sine kunnskaper om friluftsliv til unger i den alderen. Det fikk jeg rikelig mulighet til. Alt fra det å holde seg tørr og varm, til å lage mat på bål og brennere, og til det å gå på ski og å sove i kalde omgivelser. Overraskende, men veldig positivt var det at fire av speiderne ønsket å sove under tarpen jeg, uten spesielle forhåpninger om at den ville bli brukt, hadde tatt med meg.

Disse fire, men også resten av gjengen, er på vei til å krøkes til gode (speider-)kroker.

Selv fikk jeg min lille avkobling og friluftstilfredsstillelse ved å legge meg i telt noen titalls meter unna koia. Min sikkert 15-20 år gamle vinterpose er ikke like god som før, så noe hutring ble det gjennom natta. Men du verden så nydelig det er å ligge ute vinterstid.

Det var røft vær, med både vind og kraftig snøbyger. Men speiderne var ved godt mot.

I denne gamle høyløa, nå omgjort til møteplass på heia, overnattet speiderne.

Unntaket var de mest spenningssøkende fire staute guttene (som i løpet av natten ble tre) som ville overnatte under denne tarpen. Tøft gjort!

Jeg gravde min egen teltgrav noen titalls meter unna løa.

Vintersovepose og reinskinn er alt som skal til for en trivelig teltopplevelse vinterstid.