Det var som vanlig en viss skepsis å spore da jeg "pisket" ut familien på en tur her om dagen. Du kan vel si at begeistringen for tur sjelden er på topp før vi er i gang. Og denne gangen skulle det bli enda mindre begeistring siden jeg foreslo å gå en av våre faste runder som går på sti. Det var nettopp kommet 20 cm med snø.
Men følgende ingredienser gjorde snøstampingen til en fornøyelig ettermiddag: store mengder istapper, trær fulle av snø som man får i hodet når det dunkes på, bratte skråninger omgjort til akebakker. Så enkelt.
Fine bilder og godt fortalt, Lars Jøran. Dette fikk meg til å tenke på alle de turene på kryss og tvers med Tonje og Siri. Det var aller mest spennende når vi gikk utenom stier. Skogsbilveier og store stier var bare kjedelig. Da ville de inn i skauen. Nå når de er blitt voksne, er Siri blitt veldig glad i skau og fjell, og Tonje og Thomas tar med seg ungene ut i skauen, så det har blitt resultater av det vi drev på med på 80-tallet.
SvarSlettHilsen Jan.
Ja, jeg tenker det må være godt å se at ens egne unger tar opp tradisjoner en selv hadde tro på som barneforeldre..
SvarSlett