Jeg fant meg en gang et skogsområde i mine hjemtrakter. Som alle andre skoger bærer også denne sterkt preg av menneskets kultivering. Det er mest den moderne måten å kultivere på - monoton kultivering der alle trær er like gamle, like høye og like på de fleste andre vis. Det handler om industri - skogsindustri. Men innimellom - hvis man tar seg tid - finnes det noen små juveler. En bratt li, et lite dalsøkk, et formelt vernet område, der man kjenner igjen skogen slik den naturlig vokser, lever og dør. Hit søker jeg meg for å få ro i sjela. Det er noe helt spesielt godt ved å se den rike skogen som får leve upåvirket. Den er variert og vakker. Og den er tidløs. Det gir meg også følelsen av ekthet. Det er en god følelse som lar tankene flykte bort fra den oppjagede hverdagen.
"Gammelskogen - i dette halvmørke, lukkede landskap lar jeg meg omslutte
av tykk og saftiggrønn mose,
taggete bregner og skjegglav."
"Og den som har gått hit inn
med andakt og respekt,
og latt seg innvie
i skognaturens mysterier,
kommer aldri uberørt tilbake."
Jan Petter Bratsberg - Tett på naturen, 1998.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar