Gjør det inntrykk?

I dag gjorde jeg det igjen. Dro mine to barn med til skogs. Ut i naturen. Har de noe glede av det?

Tur 01/10-09: Jeg stiller meg ofte akkurat det spørsmålet når jeg planlegger neste tur. Vil de kjede seg? Vi forlater leker, spill og TV. Drar ut i både regn, snø og vind. Ofte uten annet mål enn å finne en fin plass for å fyre bål. Er det noe gøy, da?
Jeg må tenke meg om. Prøve å huske tilbake til da jeg var på deres alder. Likte jeg det? Jo, jeg har de gode minnene også fra turene vi hadde ute i naturen. Hvorfor? Mye av grunnen tror jeg ligger i friheten og samværet turene representerer. Vi foreldre er med ut. Vi drar bort fra huset der alle pliktene distraherer. Ut i naturen er det plutselig nok av tid til å gi ungene full oppmerksomhet. Selv om jeg ikke alltid leker med, men er på siden og observerer, har vi likevel det gode samværet. Og så har ungene friheten. De utfordres på å finne på leker selv. Ved første øyekast kan man lure på hva man skal finne på langs en skogssti eller i vannkanten av ei lita skogstjønn. Men ungene går ned på kne. De oppdager alle finessene i naturen. De ser mauren som krysser stien med sitt bitte lille bidrag til å bygge maurtua større. De ser steinen som passer perfekt til bålringen. De ser øyestikkeren som står stille i lufta. De lurer på en masse ting og jeg gir dem gode eller mindre gode svar.
En maurs liv er ikke så interessant for oss voksne lenger. Men for ungene er det noe helt annet. Det gjør inntrykk på 5-åringen når han skjønner hvor mye mauren må jobbe for å få laget en helt vanlig maurtue. Det gjør inntrykk når marken vi gravde i komposten tres på kroken og skal bli mat for fisken i vannet.
Jeg har etter hvert skjønt det. Turene gir ungene en masse impulser. Det finnes jo så uendelig mye spennende på 1 kvadratmeter skogsbunn i forhold til på 1 kvadratmeter stuegulv.
For tiden svarer både Erlend og Marie følgende når de blir spurt om hva de skal bli når de blir store: "Friluftsmann". Jeg og kona tar det som et kompliment.

Oppsummering:
Tid: Fredag 2.oktober
Sted: Oggevatn, Birkenes
Hvem: Pappa, Erlend og Marie.
Vær: Vindstille, sol, 10 grader (-2 kl 08)

Høst på Lifjell

En helg i september åpnet det seg plutselig en mulighet for fjelltur i Telemark. Pappa, Erlend og farfar dro til Lifjell med telt og fiskestang.

Tur xx-09: Vi dro til Grimås, om lag 10 kilometer fra Seljord sentrum. Grimås ligger på ca 800 meter over havet. Med en 5-åring på tur, var det ambisiøst nok å sikte på et par kilometers tur i sterk stigning. Vi fant raskt den merkede stien som går til Hollane på Bø-siden av Lifjell. Etter noen skikkelig tøffe bakker, kom vi inn til Tvitjønnane. Der slo vi leir på en fin grass-slette. Resten av kvelden gikk med til leking, matlagning på stormkjøkken og fisking. Vi fikk en liten ørretpinne på under 1 hekto. Men det lokale fiskelaget hadde et garndepot ved vannet, slik at vi brukte lagets båt og satte fire garn som stod til morgenen etter. Fangsten ble på 5 2-hektos ørreter. Grei fangst, men vannet er nok noe rikt befolket av ørret. Så de store ruggene finnes trolig ikke i dette vannet. Lørdagens strålende vær ble avløst av regn på søndag. Derfor gikk vi forholdsvis tidlig ned fra fjellet igjen. Men overnatting i telt på Lifjell skal gjentas.


Vis Øvre Tvitjørnan i et større kart

Oppsummering:
Tid: Lørdag  19.- søndag 20. september
Sted: Lifjell, Seljord
Hvem: Pappa, Erlend og farfar.
Vær: Lørdag 10 grader, sol. Søndag regn.

Topp med sopp - også for unger

Det bugner av sopp i skogen for tiden. Jeg er ikke redd for å la ungene prøve seg som sopp-plukkere.

Tur xx-09. De siste ukene har jeg vært stadig på farten for å finne sopp. Jeg er ikke spesielt flink, og velger derfor å være trofast mot de helt sikre artene. Derfor går jeg nå kun etter kantarell. Litt senere på høsten går jeg over til traktkantarellen. Tidligere har jeg tenkt at dette måtte jeg gjøre alene - uten ungene. Men i år har jeg endre mening og latt ungene på 3 og 5 år få full frihet til å vurdere og plukke den soppen de mener er riktig. Kantarell er jo en enkel sopp for oss voksne, men sikkert ikke så enkel for barn, så feilvurdering er sikkert fullt mulig. Men jeg må si at tillitten jeg har vist dem, har de virkelig tatt vare på. De er veldig på jakt, og finner gjerne kantarellen før meg. Men de er samtidig veldig klar over reglene. De viser og foreslår hvilken sopp det er - men plukker den ikke før jeg har godkjent det. Og de smaker aldri på hverken sopp eller fingre etter å ha plukket. Konsekvensen av dette er at vi alle har fått en ekstra dimensjon ved høstturene i skogen.
I dag dro jeg og Marie som vanlig til traktene øst for Oggevatn. Vi parkerte langs veien og gikk omtrent en kilometer med delvis bratt stigning til de to små vannene Tvitjønnane. Her var vi i flott, gammel furuskog med masse god bålved. Vi koste oss lenge ved bålet og med det flotte været.
Oppsummering:
Tid: fredag 11. september
Sted: Oggevatn, Birkenes
Hvem: Far i huset og Marie
Vær: 18 grader, sol, vindstille

Spinner rundt i bygda

Da jeg studerte naturforvaltning lærte jeg å like sportsfiske. Etter mange års pause, har jeg i sommer fått fart på spinneren igjen. I juni landet jeg rekordfisken.

Tur xx-09: Jeg har lenge hatt lyst til å ta opp hobbyen igjen. Men det er først i vår og sommer at jeg har gjort alvor av det. Det ble avgjørende da en ny arbeidskamerat med fiskeinteresse begynte å rapportere om fangstene sine. Konkurranseinstinktet hjalp meg i gang. Det har etter hvert blitt mange turer i lokale vann. Det er spennende å sjekke ut hvordan det står til i de nærmeste vannene. Jeg skulle bli gledelig overrasket. En varm forsommerkveld slo ruggen til i et grunt, idyllisk skogsvann. En herlig ørret på 850 g havnet i håven etter en ganske kort kamp.

Oppsummering:
Tid: Lørdag 14.juni
Sted: Tveit.
Hvem: Far i huset.
Vær: 20 grader, vindstille, sol

Barn på båltur

Èn positiv ting har alt gråværet brakt med seg; skogbrannfaren er lik null. Derfor har vi startet bålsesongen. Ungene elsker det!

Tur xx-09: Vi skriver 6. september og sommeren har sluppet taket. Det er forsåvidt vemodig, men som naturelsker skaper det også store forventninger. Høsten er nemlig den aller beste tiden å ferdes til skogs i.

Vis Kroktjenn i et større kart

Denne søndagen la det seg til rette for at jeg kunne få til en tur sammen med ungene (3 og 5 år). Begge var kjempeklare på forhånd og det skulle vise seg å bli en kjempefin tur. Været var helt perfekt med sol og varme. Eneste minus var ganske kraftig vind. Jeg har en forkjærlighet for de furukledte, slake skogsområdene øst for Oggevatn. Vi parkerte rett ved Langøya og gikk østover i slakt, myrlendt terreng. Ungene trenger ikke lange marsjer, derfor hadde jeg pekt meg ut et mål på kartet som bare lå en kilometer fra veien. Det lille skogstjernet Kroktjenn, 261 moh. skulle også vise seg å være en perle i virkeligheten. På en odde fant vi restene etter en bålplass, og etter litt opprustning og etablering av en vindskjerm, fikk guttungen som vanlig fyr på bålet med 1 fyrstikk. Vi grillet pølser, drakk solbærtoddy og spiste kjeks. Ungene koste seg veldig. De finner på masse aktiviteter selv. Spikking og saging med kniv og sag, plasking i vanndammer og ikke minst klatring i trær. Vi koste oss i noen timer før vi satte kursen hjemover. Jeg stoppet ved min faste sopp-plass og fikk høstet inn en ny dose med kantarell. Herlig!

Oppsummering:

Tid: Søndag 6. september

Sted: Oggevatn, Birkenes.

Hvem: Pappa, Erlend og Marie.

Vær: 19 grader, bris, sol.

Ny, flott skiløype

Tur 12-09: For andre gang i vinter dro vi til mine hjemtrakter for å prøve den nye skiløypa. Det ble full klaff.
Se fotoalbum

I Melum har riktignok Orsjøløypa eksistert i mange år. Men i år er den store nyheten at idrettslaget har gått til anskaffelse av en hendig liten løypemaskin. Denne gjør løypene mye flottere enn da man brukte snøscooter, og ikke minst er jobben enklere og raskere for løypekjørerne. Første gang tok turen i år, var maskinen dessverre ikke i orden. Men denne gangen ble det full klaff. Et formidabelt snøvær lørdag ble avløst av oppholdsvær og til dels solskinn søndag. Dette utnyttet både vi og løypekjørerne, slik at vi gikk i rykende ferske spor. Løypa går i nydelig telemarksskog og det gjør meg alltid glad å nyte stillheten og naturen her. Nå er det ekstra gøy å kunne la mine egne unger få oppleve den samme naturen og kanskje vil de også oppleve den samme gleden. I alle fall gikk vi de vanlige 500 metrene før vi gravde oss ned til bakken og fyrte opp bålet. Ungene koste seg i snøen, med besteforeldre og tante som villige lekekamerater. Etterpå gikk vi samme vei tilbake. Ikke noen lang tur, altså, men det spiller ingen rolle så lenge ungene sitter igjen med en god naturopplevelse. Det vet jeg de gjorde denne gangen også...

Oppsummering:
Tid: Lørdag 22. -søndag 23. februar
Sted: Melum, Skien.
Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie.
Vær: lørdag 0, tett snøvær, søndag -1 overskyet/sol, vindstille.

Drømmedag i snøen

Tur 10-09: Blå himmel, nysnø, vindstille og noen minusgrader. Det ble en fantastisk tur på ski denne søndagen.

Se fotoalbum.

Vi bestemte oss på lørdag etter å ha sjekket værmeldingen. Det lå an til en perfekt ski-søndag. Det skulle vise seg å slå til. Jeg hadde lyst til å prøve Toplandsheia - for første gang i år. Vi var ikke alene - det var hundrevis av folk i løypene da vi kom fram. Løypene var helt nykjørte og vi gikk innover, både Erlend og Marie var fornøyde. Marie holdt 500 meter. Da skjønte vi at det var på tide med en bål-rast. Vi fant en fin solhelling og gravde oss ned til bakken for å få fyrt bålet. Det var nesten meteren med snø, så jobben var til å bli svett av. Etter at pølsene og kjeksene var fortært, dro Erlend og mamma ut på 3,5 kilometeren, mens jeg og Marie gikk tilbake til bilen. Erlend har tidligere gått maksimalt 1,5 kilomtere, så dette var kjempepositivt.

På veien hjem fra Toplandsheia, stusset vi over en stor ansamling folk og mennesker langs riksvegen ved Søre Herefoss. Det viste seg å være ei gaupe, en flokk med jegere og andre nyskjerrige. Vi stoppet og tok med oss ungene for å vise dem et av de flotteste dyrene vi har i de norske skogene. Ingen av oss har sett en frittlevende gaupe før, så det var interessant. Selvsagt hadde vi ønsket å se en i levende live, men det får så være. Forhåpentligvis er ikke gaupekvotene satt for romslige, slik at det fortsatt er håp om en økende stamme.

Oppsummering:
Tid: Søndag 8. februar
Sted: Toplandsheia, Birkenes.

Hvem: Pappa, mamma, Erlend og Marie.

Vær:lørdag -5, sol, vindstille.