Morgen

En ny dag gryr. I vinterkledt landskap er ofte kontrasten flottest. Nattens og skumringens kalde blå farger blir til slutt overmannet av solas varme, myke farger.

Tidløshet

 Jeg fant meg en gang et skogsområde i mine hjemtrakter. Som alle andre skoger bærer også denne sterkt preg av menneskets kultivering. Det er mest den moderne måten å kultivere på - monoton kultivering der alle trær er like gamle, like høye og like på de fleste andre vis. Det handler om industri  - skogsindustri. Men innimellom - hvis man tar seg tid - finnes det noen små juveler. En bratt li, et lite dalsøkk, et formelt vernet område, der man kjenner igjen skogen slik den naturlig vokser, lever og dør. Hit søker jeg meg for å få ro i sjela. Det er noe helt spesielt godt ved å se den rike skogen som får leve upåvirket. Den er variert og vakker. Og den er tidløs. Det gir meg også følelsen av ekthet. Det er en god følelse som lar tankene flykte bort fra den oppjagede hverdagen.

"Gammelskogen - i dette halvmørke, lukkede landskap lar jeg meg omslutte

av tykk og saftiggrønn mose,

taggete bregner og skjegglav."

"Og den som har gått hit inn

med andakt og respekt,

og latt seg innvie

i skognaturens mysterier,

kommer aldri uberørt tilbake."

Jan Petter Bratsberg - Tett på naturen, 1998.

Over dørstokken...

Bilder fra dagens romjulstur til Dikesholmane i Oggevatn. Dørstokken var høy å stige over i dag - så lenge det fra stua bare var gråvær med vind og regn når man så ut. Men det er rart med det - når man først er kommet ut, er det slett ikke så galt. Denne gangen valgte vi et behagelig turmål der det står robuste gapahuker. Dermed sikret vi oss mot vind og regn. Når det i tillegg viste seg å være masse is på ei myr som tidligere har stått under vann, hadde ungene ikke problemer med å få tiden til å løpe. Vi ble værende til like før mørket gjorde det umulig å finne veien tilbake til bilen...

Is - sansynligvis begge ungenes favorittleketøy!

Det mørkner og ungene lokkes til bålet.

Naturlig lekestativ - ei skikkelig spennende  gynge.

Akebrett av is. Det fungerer veldig godt.

Bacon smaker alltid godt på tur.

Alle koser seg.

Legg til bildetekst

Lista - en snarvisitt

Var en snarvisitt på Lista her om dagen. Det var eminente nettbutikken Natur og Fritid som lokket meg i utgangpunktet. De har nemlig sin butikk i Borhaug på Lista. Men på en godværsdag som denne var konklusjonen klar: Jeg må tilbake hit og ha god tid. God tid til å utforske strender, fugleliv, kulturlandskap og fyret.Da skal jeg også ta med meg et ordentlig kamera...

Pause fra regnvåte dager

 
Sørlandet viser seg fra en utrivelig side nå i desember. Regn og vind i store - ja, virkelig store mengder. Som ferske hytteeiere benyttet vi nylig sjansen til å tjuvstarte vinteren for noen timer.
Hytta vår ligger om lag på 500 meter over havet og langt nok fra kysten til at klimaet er litt annerledes. Til vår store glede lå det 30 cm snø da jeg var innom for å se til hytta fredags kveld. Dermed satte hele familien kursen mot Evje søndag. Med i bagasjen var akebrett av ymse slag. Og ski. Det var tydelig at ungene satt pris på påfunnet vårt, for de var virkelig gira de få timene vi var i vinterlandet. Måtte vinteren komme også på Sørlandet snart...

Et slag for nærturen

Nok en gang vil jeg slå et slag for den korte turen - nærturen. Når skral motivasjon, dårlig tid eller andre årsaker truer med å ødelegge muligheten for en tur ut i naturen - gjør alt enkelt.

Dropp kjøring, dropp pakking og ta bare med fyrstikker, øks, sag, og noe småtteri som kan tilberedes på et bål. Og gå så kort som mulig.

Selv erfarte jeg dette senest denne helga. Motivasjonen for tur har lenge vært dårlig. Tiden blir knappere og knappere etter hvert som jula nærmer seg. Men plutselig ble det litt fint vær og en liten åpning i tidsskjemaet. Da kastet jeg meg rundt, pakket på 3 minutter og lovet ungene at dette ble bare 15 minutter å gå.

En ekstra motivasjon er den "hemmelige" gapahuken vi har satt opp i "nærskogen". Ungene har et eierforhold til den - og det gjør det interessant å se til den innimellom.

Til og med katta syns tur var en god ide og hang seg på oss.

Et bål, litt kakao, spikking og lek. Det var alt som skulle til for at både pappa og barn koste seg i skogen denne  dagen i desember.

Telting vinterstid

Telting vinterstid får vel de fleste til å riste overbærende på hodet. Men for min del handler det om å utnytte årstidene.

Jeg har mange ganger tenkt tanken, men oftest blir det til at man nøyer seg med dagsturer eller overnatting i hytte i stedet for å ta med seg teltet vinterstid. Men som så ofte ellers, blir det riktig så trivelig bare man kommer seg over dørstokken hjemme. Under forutsetning av at man får med seg nødvendig med utstyr og varme klær, vel og merke.

Denne gangen valgte vi å ta turen i vårt eget nærområde. Lømslandsheia er bare noen steinkast av gårde og er lett tilgjengelig uten store høydeforskjeller. Vi dro ut lenge etter mørkets frambrudd, men med korte avstander og gode lykter tok det ikke lange skituren før vi fant en egnet leirplass. To viktige prinsipper er at bålplassen er i le for vind og at det er muligheter for å se soloppgangen dagen etter. Kvelden ble brukt til koping ved bålet og med bare et par-tre minusgrader gikk også natta greit. Morgenen etter ble veldig flott med mildvær og sol. Med kaffe og god fyr på bålet gikk det enda et par timer før vi satte kursen hjemover.
Det var ingen lang tur, men likevel skikkelig trivelig.