Men hvor var orrhanene?

April er over. Med det også årets muligheter for å oppleve skogsfuglenes leik-spill. I år som alle de seinere år har jeg tilbrakt noen døgn i kamuflasje for å studere de flotte fuglene. En av turene er også ungene med på opplevelsen.

Her har en småfugl måttet bøte med livet. Spennende å oppdage.

Litt belæring på blautmyra.

Her har vi funnet ei spettesmie, en kile i furutreet der en flaggspett har kilt fast furukongla for å plukke ut frøene.

Hva har jentene funnet her?

Et spennende funn: liket av et lemen. Her sees hodeskallen.

Tidlig frokost i kamuflasjen.

Den nest siste helga i april pleier jeg å ha med meg unger og foreldre i Sørlandet zoologiske forening på orreleik i Evje. Denne gangen var vi hele 5 unger og 4 voksne som ruslet innover myrene i retning en flott leik.
Med erfarne zoologer, ornitologer og andre veldig naturinteresserte mennesker med på tur, blir det en flott opplevelse for ungene. De får masse naturkunnskap servert på en spennende måte - som ferskvare ute i naturen.
Vi hadde god tid til å ta oss inn og utforske nærområdene før kvelden seg på og vi måtte trekke inn i kamuflasjen. Den tiden ble brukt til leik, moro, oppdagelsesturer og båling. Lørdagssnopet smaker for øvrig fortreffelig ved et knitrende bål..
Etter en kald natt, men i varme soveposer, var i alle fall vi voksne spente på spillet tidlig søndag morgen. Men nok en gang denne våren, skulle vær og andre forhold som jeg ikke kjenner til, spille oss et puss. Det var snø, sludd og vind da vi våknet, og heller ikke en orrhane å se på myra foran kamuflasjen. Dermed ble det en tidlig retur i et vått vær. Men så lenge ungene gir turen terningkast 6, spiller det liten rolle om minnekortet i kameraet inneholder bilder av fugl eller ikke.
For mange flere bilder fra turen, INKLUDERT bilder av orrfugl fra morgenen før vi kom, se reportasjen på Sørlandet zoologiske forening sin blogg:
http://zoologisk.blogspot.com/2012/04/orreleik-for-barnegruppa-2012.html

Tidlig morgen

Det var påske og muligheter til å nyte naturen hele dagen. Men jeg valgte ofte å stå opp trøttende tidlig. Lys og stemning som man da opplever, er verdt sine tunge øyelokk når kvelden kommer.

Denne morgenen var jeg på plass i furuskogene da sola stod opp noen minutter før sju.

De varme morgenfargene i soloppgangen er gått over til hardt dagslys. Da er det på tide å sette seg ned, nyte kaffe, fuglesang og spettenes tromming.

Et snev av villmark

Et tips fra en villmarksvenn gjorde meg nyskjerrig. Nesten i min bakgård skulle det finnes et stykke skog som var villere og vakrere enn det meste andre i omkretsen.
Jeg satte derfor både lørdag og søndag kursen for Bjorvand og til Risdalen naturreservat. Både reservatet og skogsområdene omkring skulle være godt egnet for en som liker skikkelig villskau. Det passet meg bra..
Det startet med en grytidlig lørdags morgen. En tiurleik skulle ligge innpå en ås. Jeg gikk meg gjennom hogst og kratt, men da jeg kom til angitt område, var det ikke vanskelig å skjønne at det kunne være egnet for storfuglleik. Her var skogen gammel og variert. Jeg fant ganske raskt et område med småkoller og hauser som jeg har sett så mange gode leiker ligge på. Og ikke overraskende var det spellmøkk å finne på flere av hausene. Men tiuren så jeg ikke. Etter noen minutters svinsning, fikk jeg plustelig høre den velkjente, svake lyden av en spillende tiur. Jeg beveget meg  sakte og stille mot lyden, og etter noen minutter fikk jeg gleden av å se en diger tiur spille fra toppen av ei stor furu. I lang tid ble jeg stående i skjul og observere tiuren. Men den hadde god utsikt, og var veldig var, så noe bilde fikk jeg ikke tatt i frykt for å skremme den.

I toppen av denne furua satt tiuren og spilte mens jeg lå i skjul bak ei treklynge.

Ferden fortsatte videre og jeg kom over mange flotte områder både innenfor og utenfor reservatet. Jeg så musvåk sveve ved en høy bergvegg mens den "mjauet" så karakteristisk, jeg så beverdemninger, -hogstfelt og -demninger, store mengder frosk i forbindelse med de beverpåvirkede områdene, rådyr, lyden av spurveugle, tromminga til svartspett og mye mer. Og for ikke å glemme, var skogen virkelig flott - både imponerende løvskogspartier i flere bratte sørhellinger, mange lauvingstrær, granskog med store dimensjoner, enkelte kjempeosper og en god del død ved i den varierte, flersjikta skogen.

Minne fra tidligere tider: et gammelt lauvingstre (alm).

Her har beveren demmet opp og druknet grana. Det blir en flott biotop...

Det var mange spor etter castor fiber i området. Dette kan hogst fra sist høst.

Beverens byggverk.

Mange påbegynte prosjekter her, men hvorfor klare ikke beveren å bestemme seg for hvilke eik han skulle legge i bakken?

Store kontraster langs grensa til naturreservatet i Risdalen. Her står jeg i myra og ser mot syd....

..og her mot nord.. ikke tvil om at jeg liker skogen mot nord best...

Naturlig element i gammel granskog. Rødrandkjuka har infisert grana og sørget for  stammebrekk.

Rødrandkjuke

Flott skogsinteriør. Granlåg  og høgstubbe til venstre og ei flott barlind til høyre. Sistnevnte er rødlista i Norge.

Denne gamle høyløa viste seg å være gammel...

Gamle skriblerier på tømmerveggen. Her er en fra 1898! Utrolig.

Denne er fra 1932...

Dette var den eldste jeg fant - fra 1890!

Denne karen har risset inn sin melding under 2. verdenskrig.

Furet, værbitt...

Naturen = gratis lekeland

 Denne gang dro vi til Kroktjønn rett øst for Ogge og vi inviterte med oss vår lille fetter på tur. Jentungen på 6 år er vant med skauturer, og vi var spente på om det ville være like lett å aktivisere 2-åringen.
Det vil si, så veldig spent var jeg vel ikke, for all min erfaring tilsier at barna temmelig raskt finner seg til rette når de blir sluppet løs i fri lek i skogen. Så skjedde også denne gang. Vi koste oss aller mest med klatring og forsering av bratte skrenter. Vanndammer slår jo alltid an, i tillegg til bålfyring.
Været var også denne dagen flott og gjorde turen til en fornøyelse.

Legg til bildetekst

Mannsterk milsluking

Våren er kommet, og jeg er på etterskudd på blogginnlegg. Så det blir noen tilbakeblikk med vinterstemning framover... Her er noen bilder fra Tveit Frikirkes Idrettslag som har tradisjon for guttetur til Fjellestad hver vinter. Det går i mye mat og energiladning til en travel hverdag. Men selvsagt får vi tid til en lang skitur med innlagt bålpause. 

Halvveis i langløypa - og bålet er tent.

Ikke lett å ljuge seg unna et fall i dette tilfellet...

Tro det eller ei - dette gikk bra...

Turens selvutnevnte kokk. Her i gang med gulrotsuppa som det ennå går gjetord om...

Tid for tiur

Nå har jeg ventet i nesten snart et år. Det er nært forestående nå...tida for å besøke tiurens spillplass. Jeg er fast gjest hvert år. Det er en så absolutt herlig opplevelse å ligge der i skjulet og høre og se disse fantastiske fuglene sloss for å forsvare sin plass på toppen av rangstigen eller forsøke å komme dit. Og det er en flott opplevelse når røyene dukker opp på leiken og stimler rundt sjefen. Kan jeg være så heldig å få oppleve parring i år?

Tiurleikens sjef vokter sentrum av leiken - som ligger i et flott skogsmiljø.

Et av de godt kamuflerte skjulene våre.

Bålfyring hører leikturene til. Det blir timer med slabberas rundt varmen.

Vi er inne i høneuka og røyene samler seg rundt sjefen.