Natt i naturen

Bålet er naturlig midtpunkt i vinternatta.

Et av mottoene som går igjen i forbindelse med kampanjen "Friluftslivets År 2015" er "Natt i naturen". Den norske befolkning blir oppfordret til å overnatte ute i friluft. Selv skal jeg innrømme at jeg kom på den tanken tidlig i høst. Hva skal jeg finne på i Friluftslivets år? Jeg har i utgangspunktet ingen behov for å markere. Men jeg har behov for å inspirere og motivere meg selv til å ligge ute mer enn jeg har gjort de siste åra. En ting er friluftsliv og dagsturer, men det gir en helt annen følelse å være over natta. Da får jeg roen over meg og det gir igjen en bedre naturopplevelse. Uansett - det endte med at jeg sa til meg selv at i 2015 skal jeg overnatte ute minst en gang per måned. Helst med ungene på slep. De begynner å bli så store at de skal slippe å tvinges. Men jeg kjenner dem såpass at når vi først er kommet over dørterskelen, så liker de det også godt.
Første etappe er unnagjort. Den var enkel, må sies. Ikke det at overnatting ute i januar er enkelt. Men som speiderleder klarte jeg og noen andre ledere å få stelt i stand et arrangement i anledning åpningen av Friluftslivets år. Kort sagt rigget vi en uteleir i Tveit-bygda vår og inviterte bygdefolket til å bli med på ei natt i naturen. Det slo til. Vi var 20 stykker som lå ute. Enten i lavvo, gapahuk eller under selveste stjernehimmelen. Minus fem grader på morran gikk greit for de fleste.
Første etappe unnagjort. Nå ser jeg fram til februarnatta!

Speidergruppas storlavvo huset de aller fleste.

Kort avstand til veg gjorde seg utslag i enkelte luksusartikler som bord og benker.

Baking av brød på plate eller stein er et godt alternativ til pølsene...

Sørlandet og skiføre

Mange forbinder Sørlandet med ustabilt vintervær og mye regn. Det var også mitt inntrykk før jeg kom med flyttelasset til Vennesla og deretter Kristiansand i 2002. Jeg hadde derfor forberedt meg på redusert bruk av ski da jeg forlot Bø i Telemark. Men der tok jeg faktisk feil. Mens det i Telemark og forsåvidt også andre steder med mer stabile vintre, ble kjørt opp skiløyper sånn etter hvert, var det en svært høy marsjberedskap på preppemaskinene i Kristiansandsregionen. Her kjøres det umiddelbart etter snøfall. Og ikke minst: man hadde tatt konsekvensen av ustabile vintre, slik at grunnarbeidet var utført med tanke på å kunne klare seg med lite snø. Dermed har jeg fått en mengde flotte skiturer etter flyttingen til Sørlandet for 12 år siden. En av favorittplassene som ligger nær Krisitansand, er Nasbørunden og Moseidrunden i Vennesla. En meget god skiføretjeneste hos Midt-Agder friluftsråd røpte at løypene her var kjørt opp, og jeg kunne være trygg på gode løyper. Da jeg kom opp i grålysningen kunne jeg se løypemaskinen var i terrenget, kanskje med en halvtimes forsprang. Det ble en flott tur innover. Gradestokken viste 10 kalde, og trærne var pyntet med et tjukt lag med snø. I starten hadde jeg flott blåstemning, mens mot toppen av Nasbø kom sola og lagde en herlig stemning. Det ble en nydelig skitur. Måtte det bli flere slike muligheter i vinter!

Friluftsliv i 2015

2015 er "Friluftslivets år". I forbindelse med den offisielle åpningen den 13. januar oppfordres befolkningen til en natt i naturen. Se Friluftslivets år . Selv har jeg funnet en måte å motivere meg selv til å drive mer friluftsliv i 2015. Jeg skal overnatte ute minst èn natt i hver måned. Jeg starter med å delta på vårt lokale arrangement førstkommende helg. Jeg har selv vært med å planlegge dette og det skal bli spennende å se hvor mange som tar utfordringen.

Naturlivet er fantastisk. Spesielt hvis man tar seg tid til overnatting og matlagning ute. Bildet er tatt etter en tiurleik i 2013.

Vårens høydepunkt er å overnatte på orrfuglmyra og få med seg spillende fugl. Ungene trives i huk og sovepose!

Ved fòringsbrettet

Jeg fòrer småfugl både hjemme og på hytta. Denne grønnfinken dukket opp på fòringsbrettet på hytta før snøen kom i høst. Den var sein i bevegelsene og tydelig ikke i topp form. Den fløy ikke bort selv om jeg nærmet meg veldig med kamera. At denne lever ennå er vel lite sannsynlig...

Siste tur i 2014

Glade barn i lav kveldssol.

Et turår er omme og et nytt har begynt. Både fjorårets siste og nyårets første tur ble gått i Gjerstad. Her har vi for vane å feire nyttår med gode venner annethvert år. Så også i år. Nyttårsaften var det mildvær, men da kvelden kom ble det flott stemning på tjønna vi holdt oss utpå.

På grunn av rufsete is ble bandykampen gjort uten skøyter.

Første nyttårsdag gikk vi en flott tur over Blimyrheia i Gjerstad. 

En avstikker fra stien og vi var ved et gammel bjønnehi.

En bjønn er tydeligvis omtrent like plasskrevende som fire barn.

Foreningstur til beverland

Jeg er et ivrig medlem av Sørlandsavdelingen til Norsk Zoologisk forening. Årets tradisjonsrike høsttur hadde jeg tatt ansvar for å legge til et spennende område for zoologer. Etter tips fra en god bekjent og lokalkjent ble det til at vi tok turen til Øvre Birkeland. Her er det to veldig aktive beverkolonier. Vi var til sammen seks stykker som fikk en flott tur i beverpreget landskap.

Fem av de seks deltagerne er klare for tur. Samt to firbente.

Her ved Rundetjønn ligger en beverhytte bestående av to "avdelinger". Hytta til venstre i bildet er helt nylig påbygget med kvist og mudder, men også haugen i høyre bildekant er stor og nypåbygget. Ikke ofte man kan se slike todelte hytter. I framgrunnen ses en stor kanal opparbeidet av bever.

Et spennende funn; underkjeve til bever.

Helt i ytterkant av lokaliteten har beveren økt dybde og bredde i en menneskeskapt grøft ved å legge mudder og kvist ut til sidene.

Mudder er lagt opp i grøftekanten for å øke dybden.

Et par-tre steder krysser beverens transportåre en mye brukt tursti.

Her ses en av de virkelig store stemmene. Dette er en flott beverlokalitet med mye tilgjengelig mat. Stemmen er 2 m høy og rundt 20 m lang. Hytta er svært stor. Et viltkamera avslørte full aktivitet senest natta før vi var innom.

En god og lang bålpause hører med.

Godt turselskap

Oftest drar jeg til skogs alene. Jeg har stor glede av å gå, stoppe, studere og fotografere helt uten forstyrrelser og i mitt eget tempo. Men selvfølgelig er jeg også et sosialt vesen, og i blant har jeg behov for å dele gleden av å være i naturen med andre. Den mest trivelige gjengen jeg har vært borti, er nok den harde kjerne i zoologisk forening, Sørlandsavdelingen. Det er en usedvanlig aktiv og sosial gruppe som møtes mange ganger i alle mulige settinger. Her er vi på vår årlige høsttur. Jeg kommer tilbake med en fyldigere rapport fra turen.