Fóring vinterstid

Grønnfink og svarttrost

 Foring av fugl er en god vane. En streng vinter med mye snø gjør mattilgangen begrenset for småfuglene, og de bruker mye energi på bare å holde varmen. De har større mulighet for å overleve vinteren ved at de kan oppsøke faste foringsplasser der de kommer til "dekket bord". Dette er en grunn til at jeg forer fast om vinteren. Men i tillegg er det jo veldig trivelig å studere småfuglene mens man sitter ved kjøkkenbordet.

Grønnfink,svarttrost og dompap

Spettmeis

Stillits

Hvit vinter vinner

 Vinteren har hittil vært av det grønne slaget på Sørlandet. Sist helg fikk vi prøvd skiene i et nysnødd landskap. Jeg er ikke i tvil om at en god, gammeldags vinter er å foretrekke. Natur i vinterdrakt er et flott syn som jeg aldri får nok av..

Kvalitetstid

 Jeg har tatt et valg om å jobbe en dag mindre i uka for å få være mer sammen med ungene. Den dagen drar jeg ofte til skogs. Det setter de stor pris på. Turene er ikke lange og ikke fylt av planlagt aktivitet. Men det er alltid noe å ta seg til i skogen hvis man bare er kreativ. Det tror jeg alle unger er i rikt monn. Her er bilder fra de to siste fredagsturene med jentungen.

Et skikkelig tyribål.

Sol over Guritjønn.

Det er såvidt trygt å bevege seg på isen. Her var det  snaut 10 cm tykt lag.

Naturlig sklie. Veldig populært.

Snart solbærtoddy til junior og kaffe til senior.

Kommer vinteren til Sørlandet?

Barmark er flott, men skikkelig vinter er enda bedre. På Toplandsheia i Birkenes kan det se slik ut på en fin vinterdag... (bildet er fra 13. februar 2010)

Snøfrie sørlandsheier

Det var nesten så jeg fikk assosiasjoner til turene på tiurleik i april da jeg denne helgen gikk timesvis i sørlandske kystheier. Barmark, tørt i været og ikke minst helt fritt for vind. Den kombinasjonen er rett og slett perfekt og står i sterk kontrast til for eksempel midtsommers da høy temperatur, insekter og bålforbud gjør skogturen mindre interessant.
Helgens tur inneholdt også tilsyn og vedlikehold på turstinettet i Sannesheia.

Abusdalsknuten en januarmorgen

Det er alltid et mål for meg å komme meg ut i naturen før sola er stått opp. Da får jeg med meg det herlige morgenlyset og den flotte stemningen som følger med dette. Men ofte frister det mer å sove ut. Og ofte har naturen selv andre planer. Ikke sjeldent stenger skyer for solstrålene.
Tett tåke var alt jeg så ut av hyttevinduet denne morgenen. Men jeg var da i alle fall stått opp, og bestemte meg for å ta skiene fatt for å bestige Abusdalsknuten noen kilometer unna. Kamera lot jeg ligge hjemme, siden jeg ikke hadde tro på glimt av morgensola denne gang. Den siste kleiva opp mot toppen innså jeg tabben. Her ville det bli en veldig flott soloppgang. Tåka dekket ikke selve toppen av fjellet. Mobilkamera er ikke allverdens, men bevitner i alle fall at jeg fikk meg en flott opplevelse den morgenen. Og det er opplevelsen av å være der ute der og da - som teller...

Nytt år

Vår nyttårsfeiring ble i år lagt til vår nyervervede hytte. Om lag 500 meter over havet. Kanskje 50 000 meter fra kystlinja. Til tross for det, var ikke snømengden mye å juble for. Men vi lot oss ikke stoppe av det, og utnyttet den snøen som var oss gitt. Takk til gode venner for godt selskap.