Blant sjeldne arter

I høst, midt i september, var jeg på et tredagers spennende kurs på Dokka. Rødlisteartkurs! En gjeng naturinteresserte mennesker finkjemmet forskjellige lokaliteter for sjeldenheter blant våre mange tusen arter. Mest fokus var det på sopp og lav. Det ble for min del etveldig lærerik kurs med mange nye arter på samvittigheten.

Funn av sjeldne enkeltarter er spennende i seg selv, men like givende er det å gå i de spennende og viktige miljøene som artene forekommer i. For det er en nær sammenheng mellom forekomst av sjeldne arter og rike, flotte skogs- og kulturmarkmiljø.

Her har vi funnet en sjeldenhet på en vanntransportert gammel vedbit, mosearten fakkeltvebladmose. Den står på rødlista som sårbar (VU).

Her letes det etter små knappenålslaver. Da er lupe og lys en nødvendighet.

En skikkelig godbit for de kjukeinteresserte: Det hvite laget uden denne grana er dynekjuke. Den er oppført som sterkt truet (EN) på rødlista.

Tretåspetten lager umiskjennelige spor i sin jakt på kvae. Den "ringer" trærne for å få kvaen til  å piple ut. 

Bilde av trådragg på nært hold. Lavarten er oppført på rødlista som sårbar (VU).

Langs Dokkaelva finnes slike urørte urskogspregede fuktige miljø med stort innslag av sjeldne arter.

I slikt miljø trives denne kjuka: Duftskinn.