"Rikt liv med enkle midler" Arne Næss


lørdag 10. september 2016

Skogslandskap til å hvile øynene på

 En tidlig fredagsmorgen brant sola godt allerede da jeg stod opp. Temperaturen var sommerlig, ja mer enn sjølve sommeren har kunnet varte opp med. Jeg kjente dragningen til villmarka og fant fram sekk og lunket opp en klunk kaffi. Bilen ble styrt i retning Bjorvann - oppkalt etter beveren - som også den dag i dag lever i hytta si i vannkanten. Men det er på andre sida av vannet. I dag satte jeg fra meg bilen ved den flotte røde gården, gikk langs skauvegen til jeg så veggen. Jeg har sett den mange ganger, og tenkt at én gang skal jeg se den ovenfra. I dag var dagen. Jeg tuslet innover stien, dro straks over den vesle elva og lette meg fram langs den stadig mer overgrodde driftsvegen. Overgrodd fordi naturen er i ferd med å ta den tilbake. Jeg er nemlig innenfor ei grønn linje på kartet. Skauen er vernet her. Det er en fin ting. Alt blir så mye mer naturlig da. Perfekt naturlig er det ikke her. Stubber etter hogde trær og til og med noen traktorspor er fortsatt synlige. Men det drar seg til. Et tre detter overende her, et annet knekker og deiser i bakken der. Stadig mer naturlig.
Jeg svetter meg opp kleivene. Så kommer myra - jeg har vært her noen ganger før - men denne gangen svinger jeg til høyre. Vekk fra gamlevegen. Jeg har et blikk på kartet, og sørger for å holde retningen mot toppen som skal komme om ikke mange minuttene. Så begynner jeg å merke at veggen nærmer seg. Toppen av veggen. Jeg ser bare et par rader med trær før terrenget stuper og blir borte.

Plutselig skjerper jeg sansene. Jeg hørte lyden av en bevegelse. Ser forsiktig til venstre og får øye på en hare. Jeg ser baken på den der den hurtig hopper vekk fra meg. Ikke lenge etterpå blir jeg igjen var noe. Denne gangen flaksing. Fra noe stort som jeg ikke rakk å få øynene på. Men så låter det igjen. Denne gangen ser jeg at det er orrhanen som kaster seg ut fra et tre. Flott å se!

Etter å ha kravlet ned og opp av to drag som kom på tvers, kravlet under enda et par grankjemper som har tapt for vind og alder, står jeg der. Ved siden av ei furu og kikker ned på veggen. Og utover. Flotte skogsvidder, Bjorvann der nede, myra, taket på den flotte gården. Jeg setter meg i røsslyngen, attmed furuleggen. Leiter fram kaffikoppen og heller i fra termosen. Drikker. Ser. Lytter. For en fin dag!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar