Fjell-lengt tror jeg at jeg kaller fenomenet. Det råker sjelen min iblant. Da må jeg bare fri meg fra skogen og passere tregrensa.
Det skjedde her i sommer. Jeg visste det var gjort plass til en fjelltur på sensommeren også. Det var rom i kalenderen. Men lengten kom for tidlig. Dermed måtte jeg bare begynne og pakke. Ungene var det ingen sak å overtale til en ekstra tur.
Så er det noe med Telemark, da. Suget etter de fantastiske fjellene i Telemark er ekstra stort. Så vi dro dit. Kanskje er det bare fordi mine røtter er sterkt forankra enda. Men jeg tror det er noe mer ved det. Jeg er ingen tinderangler. Jager ikke etter flest høydemeter å føre inn i loggboka. Så jeg trenger ikke dra til Jotunheimen. Det blir dessuten for mye stein i lengden. Jeg søker snarere fjellet for friheten, friskheten og frodigheten. Det beste er å gå seg fram til den gode leirplassen der man har alt. Det må være et vann eller et tjern, og helst med fisk i. For å få litt spenning er fisking perfekt. Så må det være lavt nok over havet til at blomster og gras har overtaket på all steinen. Noen trær må jeg også ha i nærheten, så jeg har nok ved til bål. Bålet er min erstatning for TV. Jeg kan glo på glør i time etter time.
Det damper fra Kaffi-Lars. 
Vannlek. Det kan pågå i timesvis...
Fra første leir på Vamark i Vinje. 
Fire minutter med sol første kvelden.
Med to unger, to ungers bagasje, min egen bagasje, mat og både lavvo og fjelltelt, ble det ingen lang tur. Vi byttet heller leirplass en gang ekstra. Så ble det mer å oppdage for oss. Kort vei å gå og mye å oppdage - det er oppskriften på glade barn. Bare se på bildene...
Fisking i Margittjønn.
Alltid god følelse når fisken ikke passer i panna.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar