Vinterkontraster på Sørlandet

Vinteren på Sørlandet er lunefull. Det svinger fra det begredelige til det fantastiske. Sett med øynene til en snøromantiker som meg.

Konstant østavær i to uker ga fantastiske stemninger da jeg besøkte hytta i Hornnes for en uke siden. Trær tungt lastet med snø, og et landskap kledd i hvitt.

Flott stemning på Lieløa, en møteplass for turfolk og hyttefolk på Fjellestad i Hornnes.

På ski i eventyrlandskap.

En uke med vestavær og skogen er ikke til å kjenne igjen. Dette er fra skogen noen steinkast fra der jeg bor i Tveit, Kristiansand.

Den blåmerkede turstien er smeltet fram igjen.

Gammel ferdselsvei fra Solsletta til Egerhei.

Spennede med nylig gåtte isras.

Store isblokker har deiset ned i stien etter de siste dagers mildvær.

Min forkjærlighet for god, gammeldags snøvinter til tross. Værskifter gir variasjoner som jeg setter så stor pris på i den norske naturen.

Ved fòringsbrettet

Jeg fòrer småfugl både hjemme og på hytta. Denne grønnfinken dukket opp på fòringsbrettet på hytta før snøen kom i høst. Den var sein i bevegelsene og tydelig ikke i topp form. Den fløy ikke bort selv om jeg nærmet meg veldig med kamera. At denne lever ennå er vel lite sannsynlig...

Ikke nødvendig med mange bekker små for å gjøre stor å

Denne helgen har vært våt. Veldig våt. Jeg har ikke måleutstyr, så gikk derfor ut i turterrenget nær vår hytte i Hornnes for å se resultatet i praksis.

Kryssing av den første myra ga tydelig svar på at terrenget var mer enn mettet av regnvann.

Denne brua var ikke mulig å komme ut til på grunn av store vannmengder.

Mye vann, men trivelig stemning langs bekken er det likevel.

Den lille sorte stripa i midten er normalløpet til bekken. Nå var bredden mangedoblet.

Bruene i skiløypene våre må tåle tøffe påkjenninger. Her renner like mye vann over som under brua. Men den holdt.

Flere turløyper

Som om ikke det var nok å drifte 5-6 mil med merkede turstier i hjembygda Tveit, har jeg også bidratt til å merke og skilte 2-3 mil med skiløyper i Evje og Hornnes.

Ferdig montert veiviser ved "Huset på prærien", ikke langt fra Abusdalsknuten i Hornnes.

En liten, men dyktig monteringsgjeng er i sving.

Vi kjøpte hytte på Fjellestad for et par år siden, og rett fra hytteveggen har jeg tilgang på 2-3 mil maskinkjørte skiløyper som hyttegrenda har ansvar for, og i tillegg ytterligere 6-7 mil med løyper kjørt av nabohyttegrender. Løypene går i flott heieskog som domineres av furu, bjørk og ikke minst en mengde store myrer. Men jeg så også at man måtte være lokalkjent for å finne fram i løypene. Derfor søkte vi i løypeutvalget om støtte av det lokale friluftsrådet, og fikk raskt tilsagn om penger. 

Resultatet er at vi nå har montert opp 70 treskilt og kartoppslag i hvert eneste løypekryss. Erfaringsmessig setter turfolk stor pris på denne ekstrahjelpen til å finne fram. 

Det er tilfredsstillende å gjøre en jobb som fører flere folk ut i vår fantastiske norske natur!

Småfolk på leikmyra

Midt i april var vinteren ennå dominerende på orrfuglmyra i Evje. Men min tålmodighet var slutt, så uansett nysnø og minusgrader ble både unger og kamerat lokket ut med lovnader om orrfuglspill, mengder med smågodt og bålfyring. Det virket.

Denne orreleiken hadde jeg ikke besøkt før. Det i kombinasjon med at vi gikk inn i stummende mørke, gjorde at plasseringen av lavvoen ikke ble optimal. Trolig for nær sentrum av leiken,

Det var fin stemning på myra i morgenlyset.

To orrhaner gikk inn for landing bare meter unna lavvoen. De fløy igjen etter 2-3 minutter selv om det ikke kom en lyd fra oss (alle sov unntatt meg).

Ungene studerer sporene etter de to eneste orrhanene som dukket opp denne gangen.

Tydelig spor etter brusing med fjærene.

Kaffe-Lars er alltid med der det skjer.

Bålsjefen har funnet feit tyrived. Svart, tjukk røyk levner ingen tvil.

God stemning rundt bålet.

Som vanlig må både store og små opp i trærne.

 

Lavvoliv...

Snart slutt på årets fòring

Fòring av småfugl er en viktig og trivelig hobby som jeg legger min sjel i hver vinter. Nå har jeg holdt på siden oktober og ennå er det fullt trøkk. Men snart er det slutt for i år.

Dompap-hannen er trivelig å få på foringsbrettet. selv om den bruker like mye energi på å jage bort andre arter som på å spise selv...

Svartmeisen er fåtallig, men stikker jevnlig innom. Her i sitt rette element. I tillegg liker den fett og nøtter.

Denne helgen var det en flokk på drøyt 30 bokfink rundt foringsplassen min. Bokfinken liker best å plukke nedfallsfrø som har havnet på bakken.

Denne helgen var jeg innom hytta i Hornnes. Det er her jeg får flest fugl på foringen. Mens det hjemme er litt for åpent og dermed for lite beskyttelse, er det mer trygt på hytta. Dermed tør flere arter våge seg fram til godbitene jeg tilbyr. Hovedsaklig går det i solsikkefrø. I år har jeg nok brukt nærmere 70 kg. Men i tillegg forer jeg med jordnøtter og med egenmikset fettblanding bestående av flott matfett, rosiner, solsikkefrø, sesamfrø, jordnøtter og linfrø.
Nå slår mildværet inn for alvor, slik at jeg nå trygt kan la foringen ebbe ut for i år. Men det var sannelig godt med fugl nå. Talte over 30 bokfink på foringsplassen samtidig. I tillegg hadde jeg besøk av blåmeis, kjøttmeis, svartmeis, granmeis, dompap, gråsisik, grønnfink og bjørkefink.

Et godt liv er i naturen

"Den viktigste arena for et godt liv er naturen"  

Marianne Leisner, Gaia Arkitekter og Majobo.

Barn i naturlige omgivelser. Våre etterkommere trenger mer av dette og mindre av inneromstid!

Spill og pc når ikke opp mot en god, gammeldags og hjemmelagd hoppbakke.

Noe å se fram til

Dette er hva jeg ser fram til. Trikkeskinner og blå himmel.

Oppdateringer på bloggen avhenger av det daglige stressnivået. Med andre ord har det vært høyt den siste halvannen måneden. Men nå ser jeg et lys i tunellen: Påskeferien er straks her. Yr.no antyder høytrykk. Snødybden er betryggende og det er pudderføre. Med andre ord ikke rart jeg gleder meg til å pakke snippsekken (pluss litt til) og ta inn på hytta om et par dager. Her er noen bilder fra området jeg kommer til å oppholde meg i 10 dager. Jeg takker på forhånd for flotte løyper til både Fjellestad hyttegrend og Espetveit løypelag!

Tidlig morgen

Det var påske og muligheter til å nyte naturen hele dagen. Men jeg valgte ofte å stå opp trøttende tidlig. Lys og stemning som man da opplever, er verdt sine tunge øyelokk når kvelden kommer.

Denne morgenen var jeg på plass i furuskogene da sola stod opp noen minutter før sju.

De varme morgenfargene i soloppgangen er gått over til hardt dagslys. Da er det på tide å sette seg ned, nyte kaffe, fuglesang og spettenes tromming.

Mannsterk milsluking

Våren er kommet, og jeg er på etterskudd på blogginnlegg. Så det blir noen tilbakeblikk med vinterstemning framover... Her er noen bilder fra Tveit Frikirkes Idrettslag som har tradisjon for guttetur til Fjellestad hver vinter. Det går i mye mat og energiladning til en travel hverdag. Men selvsagt får vi tid til en lang skitur med innlagt bålpause. 

Halvveis i langløypa - og bålet er tent.

Ikke lett å ljuge seg unna et fall i dette tilfellet...

Tro det eller ei - dette gikk bra...

Turens selvutnevnte kokk. Her i gang med gulrotsuppa som det ennå går gjetord om...

Morgenidyll

Lie-løa en morgen for ei uke siden. Nydelig stemning. Nå er nesten all snøen smeltet...

Turmål for hyttefolket på Fjælestad

Vårt nye, populære turmål har blitt "Lie-løa" som følge av at vi har kjøpt hytte vest for Moisund i Evje. Nærmere bestemt Fjælestad. Området ligger i flott innlands skog, stort sett åpen furuskog med mange myrer . Det gjør landskapet veldig skivennlig og det utnytter vi til fulle nå vinterstid. Nylig hadde vi og våre gode venner en fin tur på en kald vinterdag. Og målet var - som vanlig - Lie-løa. Lie-løa er så vidt meg bekjent en gammel høyløe fra tiden da myrene ble slått for å gi fôr til husdyra på gårdene. Like i nærheten finner man stedsnavnet Lislåttane, som bekrefter mistanken om at høyslått på myrene var vanlig. Men nå er den tiden for lengst forbi, og denne ene løa har blitt et flott turmål, innredet med bord, benker og en vedovn. Utenfor er det bålplass og benkplasser i solveggen.

Stillhet i vinterlandskap

 Vinteren er nå kald og stabil på 500 meters høyde i Evje. Jeg liker å stikke meg ut i grålysningen før familien våkner til liv. Jeg går ut og setter min egen skilåm utenfor de oppkjørte sporene. Da er det ofte fine stemninger i skogen. Denne helgen var det stillheten som rådet. Har du noen gang opplevd noe stillere enn et vinterlandskap i 10 minusgrader, uten vind og med tett snøvær. Det er så stille at du kan "høre" det. Nydelig...

Abusdalsknuten en januarmorgen

Det er alltid et mål for meg å komme meg ut i naturen før sola er stått opp. Da får jeg med meg det herlige morgenlyset og den flotte stemningen som følger med dette. Men ofte frister det mer å sove ut. Og ofte har naturen selv andre planer. Ikke sjeldent stenger skyer for solstrålene.
Tett tåke var alt jeg så ut av hyttevinduet denne morgenen. Men jeg var da i alle fall stått opp, og bestemte meg for å ta skiene fatt for å bestige Abusdalsknuten noen kilometer unna. Kamera lot jeg ligge hjemme, siden jeg ikke hadde tro på glimt av morgensola denne gang. Den siste kleiva opp mot toppen innså jeg tabben. Her ville det bli en veldig flott soloppgang. Tåka dekket ikke selve toppen av fjellet. Mobilkamera er ikke allverdens, men bevitner i alle fall at jeg fikk meg en flott opplevelse den morgenen. Og det er opplevelsen av å være der ute der og da - som teller...