Heldigvis gir naturen meg fortsatt den nødvendige avkoblingen. Jeg setter meg oftere enn før ned ved foten av en staut og trygg furu. Lener hodet bakover mot stammen og ser ut over et skoghav, en horisont, et havglimt og kanskje et glinsende vann. Utsikten gir meg innsikt. Om at snart kommer bedre tider. Forhåpentligvis.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar