Sørlandet i vinterdrakt

Sørlandsvinteren viser seg fra sin aller beste side for tiden. All snøen har selvsagt sørget for store ulemper også, med strømstans og en del skade på skogen. Men du verden, det er litt av en nytelse for øye og sjel å bevege seg ut i dette snødekte landskapet. Jeg har prioritert skiturer høyt den siste uken og det har gitt mange turer i varierende vær og stemninger.

Nasbøløypa en gråværsdag.

Her gjøres valget mellom kort og lang løype.

Så kom endelig sola på ukas siste skitur. For et eventyrlandskap som åpenbarte seg.

Jeg gikk sikkert mine sakteste turer denne uka, siden jeg må studere alle de nydelige snøskulpturene langs løypa.

Svak for sørlandsk snø

Som utflyttet snøhungrig østlending er det ikke alltid vintrene på Sørlandet er mye å skrive hjem til Telemark om. Men jeg har lært at utnytter man umiddelbart de mulighetene som kommer - ja, da mener jeg å kaste det man har i hendene og ikke vente til morgendagen - da får man faktisk noen fine opplevelser med snø her sør også.
Det ble akkurat slik i dag. På ski skulle jeg ikke, men jeg ville inn i skogene i Vennesla og nyte synet av snøtunge trær. Derfor dro jeg de få minuttene vest for Vennesla, nærmere bestemt Drivenesheia. Her møtte det meg et nydelig syn foran den knallblå himmelen; snøtunge trær og 20-30 cm snø på bakken. Jeg fikk meg en fin tur i retning Nasbøvarden og fyrte selvsagt et godt bål med tyrived.

Bjørka bukker dypt og det gjør jeg også - for den første deilige snøen her sør.

Naturlig kunstverk...men også til nytte

Bjørkeriset er nemlig plutselig blitt tilgjengelig for hare, som her har vært å forsynt seg.

Jeg kunne sittet på huk i timesvis og sett på slike detaljer.

Det var godt med dyrespor på heia. Her har haren hoppet. Jeg så også spor etter rev, rådyr, elg, mus og ekorn.

Mus i skytteltrafikk.

Levende og død furu i skjønn forening.

Det var gledelig godt med elgspor på Nasbøheia i dag.

Tyribål i furuskogen er min favoritt.

Sørlandet og skiføre

Mange forbinder Sørlandet med ustabilt vintervær og mye regn. Det var også mitt inntrykk før jeg kom med flyttelasset til Vennesla og deretter Kristiansand i 2002. Jeg hadde derfor forberedt meg på redusert bruk av ski da jeg forlot Bø i Telemark. Men der tok jeg faktisk feil. Mens det i Telemark og forsåvidt også andre steder med mer stabile vintre, ble kjørt opp skiløyper sånn etter hvert, var det en svært høy marsjberedskap på preppemaskinene i Kristiansandsregionen. Her kjøres det umiddelbart etter snøfall. Og ikke minst: man hadde tatt konsekvensen av ustabile vintre, slik at grunnarbeidet var utført med tanke på å kunne klare seg med lite snø. Dermed har jeg fått en mengde flotte skiturer etter flyttingen til Sørlandet for 12 år siden. En av favorittplassene som ligger nær Krisitansand, er Nasbørunden og Moseidrunden i Vennesla. En meget god skiføretjeneste hos Midt-Agder friluftsråd røpte at løypene her var kjørt opp, og jeg kunne være trygg på gode løyper. Da jeg kom opp i grålysningen kunne jeg se løypemaskinen var i terrenget, kanskje med en halvtimes forsprang. Det ble en flott tur innover. Gradestokken viste 10 kalde, og trærne var pyntet med et tjukt lag med snø. I starten hadde jeg flott blåstemning, mens mot toppen av Nasbø kom sola og lagde en herlig stemning. Det ble en nydelig skitur. Måtte det bli flere slike muligheter i vinter!

Vintervær

Sørlandet er ikke bare fint om sommeren, men byr også på flotte vinterstemninger i blant. Denne morgenen tok jeg turen til Nasbøvarden i Vennesla. Her går det ei skiløype i 2-300 meters høyde. Jeg fulgte denne innover heiene. Det var gråvær, men noen brytninger i skyene som brakte noen stemninger. Jeg så ingen dyr, men sporene etter dem var mange. 

Her har definitivt haren hoppet.

En skogbrann for 5-7 år siden setter fortsatt sitt preg på området. Mesteparten er innlemmet Paulen naturreservat.

Ei mus har krysset andre spor. Hvem har satt de sporene?

Her er samme type spor. Noen som har tips?

Elgspor var det en god del av.