Padleeldorado viste seg fra sin beste side

Endelig var det plass i kalenderen til en overnattingstur i Ogge, det kanskje største padleeldorado på Sørlandet. Jeg har vært her noen ganger før, men hverken undertegnede eller flere andre jeg har felles interesser med, hadde vært i den nordre delen, Lølandsfjorden. Dette ble derfor målet da jeg og min datter satte oss i bilen med kanoen på taket en fin lørdagsettermiddag i august.

Vi kjørte til Skreros, vest for Lølandsfjorden. Her var det enkelt å sjøsette kanoen, og det var ikke mer enn et steinkast fra en skogsbilveg som kunne kjøres med bil.

Over 20 grader i lufta og nesten vindstille ga flotte forhold for padling selv med fullpakket kano.

Vi fant en flott leirplass med strand og god plass til to familier.

Femten grader i vannet var min gjetning. Ikke fristende nok for meg, men ungene måtte jo prøve..

Her hadde telt vært slått opp før. Det var ypperlig plass til to-tre telt. 

Fiskebettet var slett ikke værst, men det var kun småfallen fisk å få. Her en ørret, men like ofte var det abboren som beit.

Intet er bedre enn å ligge å fiske fra kanoen mens man nyter kaffi og stillhet.

I august er vinstille vær flott! Da er nemlig knott og mygg nesten fraværende.

Mange fisker små..

Barna fikk kose seg lenge ved bålet denne lørdagskvelden. 

Det er jo ingen overraskelse at teltlivet slår an hos ungene..

Søndagen bød på dårligere vær, men regnet kom først godt ut på ettermiddagen.

Teltplassen viste seg å by på noen skjulte skatter.

Et godt knippe med kantareller dukket fram.

God lunsj!

Først på hjemveien over Lølandsfjorden trengte vi regntøy.

Ogge - en padleperle

Midt i juni fikk jeg og ungene endelig testet ut padling på Ogge. Vannet som ligger i Birkenes og Iveland kommuner er markedsført som et padleeldorado. Jeg må si meg enig.

Typisk nok er det de nærmeste attraksjonene som ofte tar lengst tid før man tester ut. Slik var det også med meg når det gjaldt Ogge. Vannet ligger bare en halvtime unna mitt bosted. Likevel har jeg aldri hatt en ordentlig padletur her. Men midtveis i juni var det endelig tur for en overnattingstur her. På en skikkelig godværslørdag dro vi tre friluftsfamilier av sted med Vatnestrøm og Ogge gjesteheim som mål. Kanoen var godt forspent på biltaket, og ved gjesteheimen kunne vi enkelt få sjøsatt doningen vår. For øvrig trenger man ikke kano, det er utallige kanoer til leie ved gjesteheimen. Med to padlevillige barn, ble det en fin tur ut til en av de offentlig tilrettelagte rasteplassene på en av de større øyene i Ogge. Her koste både voksne og barn seg med bading, leking og avslapping. Et godt vinddrag var redningen som sparte oss for den vanligvis svært plagsomme knotten.

På vei ut fra Ogge gjesteheim.

Det var god plass til teltene våre på denne rasteplassen på Hestøya.

I juni var ikke badetemperaturen helt grei, men ungene lot seg ikke affisere.

Fnising i teltet.

Jentungen slo seg ganske kraftig og fikk senere en skikkelig blodutredning. Men her smiles det tappert, for fatle er jo stas.

Morgenstemning. Klokka er 05.22.

På vei hjem igjen. Her krysses Sørlandsbanen.

Myrslått i gamle dager

Heiområdene rundt Ogge i Birkenes og Iveland er først og fremst flott natur. Men ser man godt etter, er det ennå tydelige spor etter tidligere tiders utnyttelse av naturressursene her. 

I ruinene av løa står en ærverdig Herkules slåttemaskin for hest.

Jeg tusler mye i disse traktene. Heiene er trivelige på grunn av sin gamle furuskog og landskapet er åpent på grunn av de utallige myrene som snor seg mellom høydedragene. Og nettopp myrene fanger litt ekstra interesse. Jeg har lagt merke til at det ved nesten hver eneste store myr er mulig å finne rester etter ei lita bu. Noen steder helt nedrast, andre steder står bua ennå. Det er høyløer. Tidligere, fram til for kanskje 50-60 år siden, var det svært vanlig, trolig helt livsnødvendlig, å slå myrene for gras for å fø dyra på gården. Stort sett kunne jo dyra gå selv å beite, men myrene var ofte for våte til det. Derfor passet det godt å utnytte disse til vinterføde. Graset ble slått, tørket og lagt i høyløene som gjerne lå tett i myrkanten. Nå så vinteren kom, ble det lett å frakte høyet på slede, og da ble høyet fraktet ned til gårds.

Her om dagen satt jeg ved et kaffebål ved ei tjønn og kikket på turkartet jeg har fått av Birkenes IL. På dette er alt av historisk interesse markert på kartet. Øynene falt på en gul avlang flekk på kartet med en bygning ved siden av. Stedet var langt til skogs. Jeg skjønte at dette trolig var en gammel slåttemark med ei høyløe ved siden av. Jeg la i vei og fant etter hvert stedet. Slåttemarka var ikke lenger åpen, slik kartet antydet. Her var grana i ferd med å overta fullstedig. Den gamle høyløa fant jeg også, men den var sammenrast for mange år siden. Men noe skilte seg ut fra de råtne stokkene. Det viste seg å være et håndfast  bevis på hva som hadde foregått på dette stedet, den rustne holken var en gammel slåttemaskin. Nærmere bestemt en Herkules fra Arvika-verken i Sverige.

 Jeg ble stående noen minutter og prøvde å forestilte meg hvordan slåtten måtte ha foregått her, og ikke minst hvor annerledes hverdagen var i landet vårt for bare et halvt hundreår siden.

PS: For å se Herkules slåttemaskin i bruk, ta en titt på den danske "Bonderøven" Frank 

http://www.dr.dk/dr1/bonderoeven#/53240

Høyløa er ennå synlig, men nedbrytningen går fort.

Slåttemaskinen er laget i Sverige, på Arvika-verken.

Her ses også selve slåttearmen.

Gammel slåttemark gror helt igjen av gran.

Detaljer på råtten bjelke.

Ved ei myr i nærheten står fortsatt høyløa godt, selv med en betydelig slagside.

Bare blåbær

Det er august og modne blåbær i skogen. En liten brøkdel av disse havner i min husholdning, både som saft og som hele, nedfrosne bær til mange ulike formål. 

Det er alltid trivelig å ta med barn ut på plukketur. De koser seg virkelig med bærene. Men tålmodigheten er begrenset - ikke bare for dem - men heller ikke jeg holder særlig mer enn èn time. Derfor har jeg til sammen vært ute fire ganger for å få nok bær. Men nå rekker det. Tror det ble ca 30 liter.

Første turen gikk med storfamilien - i hjembygda mi i Skien.

Den andre turen gikk til et virkelig godt blåbærfelt på en av de mange øyene i Ogge. Men lyset gikk fort...

Siste dose bær ble plukket i Evje denne helgen. Fine, flotte og veldig smakfulle bær.

Elvelangs

Her om dagen ble et nytt spennende mål prikket inn etter et sveip på kartet. Dikeelva i Birkenes. Først og fremst var vi spente på fiskemulighetene, men også vassdragets naturkvaliteter.

Dikeelva renner ut fra Ogges østbredd i retning Birkeland. På sin vei brekker elva mang en gang ut over berget og gjør seg til brusende foss. Deler av strekningen med dalsider ble fredet som naturreservat i 2002, på grunn av sjeldenheten av en villmarkspreget elvedal, men også på grunn av gammel barskog.

Vi besøkte som sagt dalen først og fremst for å prøve ørretfisket, men ble først og fremst bergtatt av den påtagelige villmarksfølelsen som hersket fullstendig her inne. Det er så uendelig mange tilsvarende dalfører og elveløp som er ødelagt av veier her til lands. Men her var det altså intakt natur.
Hva så med fisket? Tja. Denne dagen var det småfisk som beit. Og jeg vil tro det er lite fin fisk her - i alle fall i den nedre delen der vi oppholdt oss. Alle strykene splittet elva opp i mange småhabitater som nok forhindrer framvekst av stor fisk. Men ørret og tryte var bitevillig, og det er morsomt nok, det.

Naturen = gratis lekeland

 Denne gang dro vi til Kroktjønn rett øst for Ogge og vi inviterte med oss vår lille fetter på tur. Jentungen på 6 år er vant med skauturer, og vi var spente på om det ville være like lett å aktivisere 2-åringen.
Det vil si, så veldig spent var jeg vel ikke, for all min erfaring tilsier at barna temmelig raskt finner seg til rette når de blir sluppet løs i fri lek i skogen. Så skjedde også denne gang. Vi koste oss aller mest med klatring og forsering av bratte skrenter. Vanndammer slår jo alltid an, i tillegg til bålfyring.
Været var også denne dagen flott og gjorde turen til en fornøyelse.

Legg til bildetekst