Sørlandet i vinterdrakt

Sørlandsvinteren viser seg fra sin aller beste side for tiden. All snøen har selvsagt sørget for store ulemper også, med strømstans og en del skade på skogen. Men du verden, det er litt av en nytelse for øye og sjel å bevege seg ut i dette snødekte landskapet. Jeg har prioritert skiturer høyt den siste uken og det har gitt mange turer i varierende vær og stemninger.

Nasbøløypa en gråværsdag.

Her gjøres valget mellom kort og lang løype.

Så kom endelig sola på ukas siste skitur. For et eventyrlandskap som åpenbarte seg.

Jeg gikk sikkert mine sakteste turer denne uka, siden jeg må studere alle de nydelige snøskulpturene langs løypa.

Svak for sørlandsk snø

Som utflyttet snøhungrig østlending er det ikke alltid vintrene på Sørlandet er mye å skrive hjem til Telemark om. Men jeg har lært at utnytter man umiddelbart de mulighetene som kommer - ja, da mener jeg å kaste det man har i hendene og ikke vente til morgendagen - da får man faktisk noen fine opplevelser med snø her sør også.
Det ble akkurat slik i dag. På ski skulle jeg ikke, men jeg ville inn i skogene i Vennesla og nyte synet av snøtunge trær. Derfor dro jeg de få minuttene vest for Vennesla, nærmere bestemt Drivenesheia. Her møtte det meg et nydelig syn foran den knallblå himmelen; snøtunge trær og 20-30 cm snø på bakken. Jeg fikk meg en fin tur i retning Nasbøvarden og fyrte selvsagt et godt bål med tyrived.

Bjørka bukker dypt og det gjør jeg også - for den første deilige snøen her sør.

Naturlig kunstverk...men også til nytte

Bjørkeriset er nemlig plutselig blitt tilgjengelig for hare, som her har vært å forsynt seg.

Jeg kunne sittet på huk i timesvis og sett på slike detaljer.

Det var godt med dyrespor på heia. Her har haren hoppet. Jeg så også spor etter rev, rådyr, elg, mus og ekorn.

Mus i skytteltrafikk.

Levende og død furu i skjønn forening.

Det var gledelig godt med elgspor på Nasbøheia i dag.

Tyribål i furuskogen er min favoritt.

En dag i Beverdalen

I Beverdalen, et sted i Vennesla, har beverne fått leve uforstyrret i mange år nå. Arve har fulgt beverfamilien tett gjennom alle årstider og all slags vær. Alt dokumentert gjennom flere hundre timer festet på film.

Jeg var denne uken så heldig å få være med inn i denne oasen som beverne har skapt gjennom sin måte å endre landskapet på. 

Lilledammen er ikke bebodd for tiden, og det er dessuten ekstremt lav vannstand.

I høstflommen i oktober presset enorme vannmasser på beverens demning og til slutt brast den. Bruddstedet er veldig tydelig. Her var det sterke krefter i sving!

Vannstanden er 130 cm lavere enn normalt i dammen nå. Hytta ses litt til høyre i bildet. To av tre innganger til hytta er godt synlig over vann og kanskje overtar rev eller andre dyr beverhytta for en periode?

Nedstrøms Lilledammen holder nå en beverfamilien på 3 til. En lang, buktende demning holder godt på vannet. For et byggverk!

Her i Ospedammen var det tidligere stor aktivitet. Nå er vannet borte og bare sportegn etter beveren er tilbake. De store ospene som ses midt i bildet ble felt av bever og var god og langvarig matkilde.

Her er den gamle hytta og en av inngangene er godt synlig. Kanskje flytter andre dyr inn her? Kvisthaugen i forgrunnen er restene av vinterlageret - beverens matlager mens det er islagt på dammen.

Arve står ved den største ospa beverne felte her i Ospedammen. For en imponerende jobb å legge nedpå denne kjempen av et tre! Belønningen var flere måneder med god bevermat.

Det er tid for lunsj og herfra er det god utsikt over  Beverdalen. I bålgryta putrer risengrynsgrøten.

Sola titter frem og skaper ekstra god stemning når kaffien straks er klar.

 

Her drikkes kun kruttsterk skaukaffi fra trekopp.

Sørlandet og skiføre

Mange forbinder Sørlandet med ustabilt vintervær og mye regn. Det var også mitt inntrykk før jeg kom med flyttelasset til Vennesla og deretter Kristiansand i 2002. Jeg hadde derfor forberedt meg på redusert bruk av ski da jeg forlot Bø i Telemark. Men der tok jeg faktisk feil. Mens det i Telemark og forsåvidt også andre steder med mer stabile vintre, ble kjørt opp skiløyper sånn etter hvert, var det en svært høy marsjberedskap på preppemaskinene i Kristiansandsregionen. Her kjøres det umiddelbart etter snøfall. Og ikke minst: man hadde tatt konsekvensen av ustabile vintre, slik at grunnarbeidet var utført med tanke på å kunne klare seg med lite snø. Dermed har jeg fått en mengde flotte skiturer etter flyttingen til Sørlandet for 12 år siden. En av favorittplassene som ligger nær Krisitansand, er Nasbørunden og Moseidrunden i Vennesla. En meget god skiføretjeneste hos Midt-Agder friluftsråd røpte at løypene her var kjørt opp, og jeg kunne være trygg på gode løyper. Da jeg kom opp i grålysningen kunne jeg se løypemaskinen var i terrenget, kanskje med en halvtimes forsprang. Det ble en flott tur innover. Gradestokken viste 10 kalde, og trærne var pyntet med et tjukt lag med snø. I starten hadde jeg flott blåstemning, mens mot toppen av Nasbø kom sola og lagde en herlig stemning. Det ble en nydelig skitur. Måtte det bli flere slike muligheter i vinter!

Tur til Liråsen

Seinhøsten er ei flott tid for skogsturer her på Sørlandet. Denne søndagen var ekstra flott med sol fra skyfri himmel og opptil mange plussgrader. Sørlandsavdelingen av zoologisk forening hadde skipet sammen til fellestur, og sju stykker møtte opp. Et benkeforslag på å rømme innover i landet, nærmere bestemt Birkenes kommune, ble vedtatt. I to bilder kjørte vi inn til Erkleiv og dagens turmål var Liråsen, som ligger på grensa mellom Birkenes og Venneslag kommune og rager om lag 300 meter over havet.

At det skulle være snø i Erkleiv var en overraskelse som skapte en viss skepsis i starten... Men det skulle vise seg at snøen stort sett bare lå i myrene og langs skogsveien i starten av turen.

I lia under selve Liråsen kom vi over denne uglekassa, kanskje beregnet på perleugle?

Hilde poserer ved en av de mange, forholdsvis grove eksemplarene av gran som kjennetegner området.

Turdeltagerne klatrer i bratt terreng og i et forholdsvis gammelt granbestand.

Vel framme på Liråsen fikk vi lønn for strevet i form av Haugeruds kaffibål og en flott utsikt som fotografen glemte å forevige.

Asbjørn, Bjørn, Knut , Hilde og Tor slapper av i sola.

Bjørn nyter sol og utsikt. Mange kilometer av kyststripa synes fra Liråsen.

Høystubbe av gran finnes det ganske mange av i området. 

Karakteristisk bergvegg mellom Huldreåstjønna og Skibmyra.

Imponerende flott stem ved Palisåsen.

I Palisåsen fant vi en svært verdifull kløft med store naturverdier.

I kløfta var det mye død ved og spennende natur. 

Hilde under roten.

En gammel beverstem ved Løemyr. Dette var ingen aktiv lokalitet, men vi så 3 beverlokaliteter langs veien mellom Vennesla og Rosseland.

I bakgrunnen ses en gammel beverhytte. 

Sommerkvelder

Sommerkveld ved fiskevatnet. Vinden som sjoet i bjørk- og ospebladene er løyet og i stedet surrer en og annen mygg forbi. Bølgene på vannet er i ferd med å forsvinne, bare krusninger hindrer vannet fra å vise skogen som i et speil. Innimellom brytes den glatte flaten av et vak. Det gjør stemningen komplett. Jeg kaster mot vakene med en liten, sort spinner. Ingen lar seg lure denne kvelden. Men det gjør ikke noe. Da har jeg en god grunn til å luske meg ut en annen kveld. Må jo ha mer. 

Vintervær

Sørlandet er ikke bare fint om sommeren, men byr også på flotte vinterstemninger i blant. Denne morgenen tok jeg turen til Nasbøvarden i Vennesla. Her går det ei skiløype i 2-300 meters høyde. Jeg fulgte denne innover heiene. Det var gråvær, men noen brytninger i skyene som brakte noen stemninger. Jeg så ingen dyr, men sporene etter dem var mange. 

Her har definitivt haren hoppet.

En skogbrann for 5-7 år siden setter fortsatt sitt preg på området. Mesteparten er innlemmet Paulen naturreservat.

Ei mus har krysset andre spor. Hvem har satt de sporene?

Her er samme type spor. Noen som har tips?

Elgspor var det en god del av.