Skøyter og luftgevær

Hva skal til for å få med stadig mer innevennlige barn ut i naturen? Tja, jeg har ikke alltid løsningen på den gåten. Men med et nyanskaffet luftgevær, pølser i sekken og skøyter i handa, var i alle fall saken enkel denne romjulsdagen. 

I vannkanten ved Langtjennane fant vi bålplassen vår. Her er den trivelige blåtimen ankommet. 

Isen var perfekt både til rusletur og skøyter.

Nydelig stemning i skumringen. Det er stille i skogen, bare knitringen fra granbålet og drønn fra isen bryter stillheten.

Ved en tilfeldighet oppdaget jeg denne beverhytta. Den har nok ikke vært i bruk på minst 10-15 år.

Skøyting på islagt vann er en flott aktivitet som barna setter stor pris på.

Hvorfor ikke ta med seg luftgeværet på tur og avholde familiemesterskap på 10 meter? Det slo an hos oss!

Gjensyn med Lifjell

I helgen var det endelig tid for et gjensyn med fjellområdet jeg gjennom mange år som student ble glad i. Lifjell i Bø i Telemark. 

Jeg og min gode kamerat møttes på stasjonen og deretter la vi kursen til Årmotdalen, som på sett og vis er bakveien til Lifjell, sett fra en bøherings ståsted. Grunnen var enkel - skogen og seterlandskapet her er en nytelse å oppholde seg i. Vi fant en veldig flott leirplass på en høyde rett ved tjønna Kruvla. Herfra gikk vi en lang tur til Jøronnatten på lørdag. Ellers holdt vi oss i nærområdet, fyrte bål og tok friluftslivet helt med ro.

Sesongens første minusgrad syns på lavvoduken.

Is i grytene lørdag morgen.

På vei fra Tjønnstul til Sundstul.

Rast ved Viertjønn, 890 moh.

Det kryr av lemen på Lifjell i høst. Men i motsetning til denne var de fleste sprell levende.

På vei mot Jøronnatten. I bakgrunnen ses Gurosrotjønna og Goddalsnuten, 1158 moh.

Jøronnatten, 1275 moh.

Leiren ved Kruvla. Lyset er i ferd med å slukkes.

Lesetid med trivelig knitring fra bålet som bakgrunnsmusikk.

Skaufolk på leit

Våren har vært spesiell i år. Det fikk jeg nok en gang bekreftet når jeg tok med meg kamerater på den årlige, obligatoriske langhelga på tiurleik. Det som tidligere har vært et ideelt tidspunkt å oppsøke leiken på, var i år alt for tidlig. Vi lå ute tre netter uten å se en eneste tiur spille helhjertet. Og røya var ikke i nærheten. Dermed ble det en dimensjon mindre, men du verden, med godt varmt vær og lite vind, ble det en fantastisk langsomtgående nytelse som skaufolk. Og mye god mat.

Føret var så tungt at vi ikke rakk helt fram til leiken første kvelden. Men vi fant en fin barflekk å brette ut soveposene våre på.

På vei opp siste bakken til tiurleiken. Skogen er gammel og flott her inne.

Vilt, vakkert terreng. Typisk for indre deler av Telemark.

Det var usedvanlig løs og tunggått snø.

Vi fant oss en herlig plass i lia der vi fyrte mangt et kaffi- og matbål.

Egg og bacon - en veldig luksus her langt inne på skauen.

Vakkert mønster i furu.

Flott landskap med mye ødemark.

Skjulet på leiken. Enkelt, men det fungerer. 

Legg til bildetekst

Vakkert og vilt i Telemark - et tilbakeblikk

Jeg kan ikke tenke meg flottere naturlig kunstverk enn en slik sølvgrå, vridd furu. 

Gårsdagens snøvær er avløst av tett regnvær. Bortsett fra nødvendig snømåking innbyr ikke en slik søndag til   å være ute. Derfor passer det fint med et tilbakeblikk i gamle bildearkiver. Jeg har vokst opp i de nedre deler av Telemark, og det er her jeg lærte meg å utforske og bli glad i naturen. Derfor har jeg en helt spesiell dragning mot disse traktene. Hver vår drar jeg til skogs noen døgn for å oppleve tiurens vårspill. Da må jeg tilbake til Telemark, nærmere bestemt traktene rundt Skien, Nome og Bø. Disse bildene fra 2008 er hentet fra et område i Lunde, i Landsmarka, hvor det i tillegg til en flott tiurleik, også er herlig vilt terreng. Kombinasjonen av røff topografi og ordentlig gammel skau er noe av det mest spennende jeg kan oppsøke av natur. Dette området domineres av furuskog, og har et eventyraktig preg.

Ikke vanskelig å se at furuskogen på andre siden av den dype kløfta er gammel. Furua er flott når greiene begynner å få den "pistrete", nedhengende formen.

Iblant er det fint å skaffe seg oversikten i det bratte terrenget. Men aller mest spennende er det å gå ned i terrenget og inn i skogsdypet.

Sjefstiuren må ha kjempet hardt for sin plass på toppen av rangstigen  - ikke èn viftefjær er igjen!

Tid for tiur

Nå har jeg ventet i nesten snart et år. Det er nært forestående nå...tida for å besøke tiurens spillplass. Jeg er fast gjest hvert år. Det er en så absolutt herlig opplevelse å ligge der i skjulet og høre og se disse fantastiske fuglene sloss for å forsvare sin plass på toppen av rangstigen eller forsøke å komme dit. Og det er en flott opplevelse når røyene dukker opp på leiken og stimler rundt sjefen. Kan jeg være så heldig å få oppleve parring i år?

Tiurleikens sjef vokter sentrum av leiken - som ligger i et flott skogsmiljø.

Et av de godt kamuflerte skjulene våre.

Bålfyring hører leikturene til. Det blir timer med slabberas rundt varmen.

Vi er inne i høneuka og røyene samler seg rundt sjefen.

Lykkelig i lavvo

Sensommer i fjellet kan være fantastisk. Det fikk vi oppleve da mor, far og to barn tok med lavvo og dro til fjells.

Som "turansvarlig" følte vel far seg litt utsatt med tanke på at teltliv i september kan by på noen utfordringer. Det skal ikke så mye dårlig vær til før dommen ikke blir nådig!

Vi fant virkelig en perfekt leirplass. Her kunne vi med letthet finne nok ved bl.a. slik at vi kunne lage mat på bålet.

Men heldigvis er lang erfaring og "føre-var" prinsippet blitt såpass innarbeidet i turplanleggingen, at det ikke bød på noen problemer. Selv om vi skulle til fjells, valgte vi en leirplass med skog og dermed i le for kald vind. Og det ble viktig at gangavstand ikke ble for lang - slik at det var mulig å ta med heller litt for mye enn litt for lite varme plagg og ekstra liggeunderlag.

Selv om været ble helt fantastisk med sol og varme på dagtid, krøp gradestokken under null begge nettene.

God tid ved kveldsbålet...

Det er minusgrader, men bare fornøyde fjes stikker fram fra soveposen.

Lillemor på fire fant virkelig roen med å kaste med stanga. Men fisk ble det ikke...

Det er viktig å la ungene hjelpe med de vanlige rutinene, som her , å sage bålved.

Det var så idyllisk den morgenen at jeg bare måtte...

Ei skeiv bjørk er fin som lenestol. Her med telemarksdronninga, Gaustatoppen, i bakgrunnen.

Ungene har gått for egen maskin til toppen av Falkenuten (1096 moh.) og er i godt humør - akkurat som oss voksne.