På jakt etter kulturminner

Mine utallige turer og timer til skogs skyldes aller mest at jeg er glad i naturen, det spennende mangfoldet av arter som finnes der ute. Men det er alltid veldig spennende å komme over gamle spor etter folk. Det kan være gamle husmannsplasser, steingjerder, hellere, gravhauger og mye annet. I det siste har jeg tenkt at jeg vil bidra med min kunnskap om lokale kulturminner og har begynt å legge ut bilder og ikke-registrerte kulturminner på den nasjonale portalen kulturminnesok.no. Dermed deler jeg av min kunnskap, og det oppfordrer jeg også andre til å gjøre. Summen av at mange deler, gjør at kunnskapen om vår fortid blir bevart og kjent for alle som ønsker det. 

Her står jeg omtrent der hoppkanten i hoppbakken "Slengheia" lå. Den har nå ligger brakk i 15-20 år.

Bakken hadde flombelysning. Her ligger en av lampene som ble benyttet.

Helleren som nå er mest kjent som Ole Høylands hule. Mestertyven skal ha søkt tilflukt her ved flere anledninger. Innunder steinblokka skal han ha risset inn strek i fjellet for hver overnatting han hadde her.

Her går det i dag en mye brukt tursti, men den oppbygde kanten til høyre avslører at dette er en vei som har vært brukt mye lengre tilbake og trolig er den laget som hestevei.

En liten heller, bare 2-3 meter dyp og høy, er registrert som gammel boplass. Nå har jeg bidratt med å legge bilder av lokaliteten inn på kulturminnesok.no. Samt korrigert den geografiske plasseringen. Slikt bidrar til økt kunnskap om våre gamle kulturminner.

Fuktige vegger som innunder en liten heller, er perfekt vokseplass for den lille bregna svartburkne.

Spennende jakt på gamle boplasser

Det eikekledte skogslandskapet i grenseland mellom Kristiansand og Lillesand kommuner, nærmere bestemt mellom Drangsholt og Vallesverd, skjuler mange skatter som er i ferd med å bli hemmeligheter. Fram til for 50-100 år siden var det her mange små bruk og husmannsplasser for de som ikke stod høyest på rangstigen. Det var langt til byen og det var langt til de viktige vannveiene og kysten. Det var begrenset med innmark og mye slit måtte til for å holde seg i live. Besøker man området nå, er det bare nedraste hus og steinmurer tilbake. Skogen er i ferd med å skjule sporene etter livet her langt inne på skogen. Er man interessert i kulturhistorie og natur, er dette virkelig et interessant område å besøke. Det er en skattejakt, for har man øynene med seg, kan man oppdage mange spor fra fordums tid.

Forfallet er stort og skogen tar over plassen Sjømyr, hvor det på første halvdel av 1900-tallet var både folk og husdyr.

Her ses en flott, steinsatt hestevei som fører opp til ryggen hvor husene på Sjømyr lå. 

Her krysser hesteveien en større bekk. Spennende å lete frem slike spor etter de gamle ferdselsveiene.

En unaturlig formasjon fanget min oppmerksomhet. Det viser seg å være et skjerp som ble driftet helt tilbake på slutten av 1800-tallet. Hvilket mineral man jaktet på her, har jeg foreløpig ikke funnet ut av.