Sensommerfiske

Endelig kom jeg meg ut med  fiskestanga. En tidlig morgen i august, i et vann nær hytta i Hornnes, Aust-Agder. Jeg liker å begynne tidlig, så klokka var stilt på 06.30, selv på en søndags morgen. I en flott soloppgang gjorde jeg meg klar og kjørte først noen kilometer før jeg begynte på turen gjennom det lettgåtte terrenget til vannet. Jeg har vært her før og vet at fisken er av ok størrelse og kvalitet. De siste par ukenes kjølige værtype ga meg håp om at fisken var litt mer aktiv enn om det hadde vært høysommer og nesten 20 grader i vannet. Nå var det trolig nede i 15.
Vel framme ved vannet kunne jeg konstatere en perfekt liten fiskebris og jeg plukket fram en ny favorittspinner, en grønn-glitrende sak fra Sølvkroken. Den levnet jeg forresten få sjanser da jeg i spesialforretningen ba om nye ideer til spinnere. Men jeg ga karen en sjanse og oppdaget "dessverre" veldig raskt at han hadde peiling. Det ble fast fisk på første tur og første kast..
Men spinneren er nå akseptert og i hyppig bruk. Jeg plukker den først opp av slukboksen og det går heller ikke i dag mange kast før jeg har fast fisk. En fin 3 hektos ørret stritter godt i mot, men må gi tapt. Spinneren sitter langt nede i halsen. Et godt tegn. Jeg fisker meg videre langs den lettgåtte bredden mens jeg studerer vannflaten for vak og gløtter bort på sporene etter skogbrann på andre siden. Jammen sitter det fisk på enda et par ganger. Jeg har lagt vekta hjemme, men det er nok en 3 hektos og en som er noen gram lettere. En flott morgen! Jeg fisker ikke lenge, men tar meg heller tid til å sitte på stolsekken og studere naturen mens kaffien varmer ganen. En flott start på dagen!

På plass ved dette flotte fiskevannet.

To stk 3 hektos brunørret og jeg er godt fornøyd.

Røsslyngen står i flotte, sterke farger nå i august.

Det er et veldig godt tyttebærår i år.

Flotte farger på gang! Her representert ved et blåbærblad.

Tidlig morgen ved ørretvannet

En av de siste dagene i juli tok jeg en tidlig morgentur til et av mine favorittvann på Abusland i Hornnes. Her går det fin fisk og vannet ligger godt skjermet fra menneskelige inngrep. Altså får man naturen for seg selv her. Det setter jeg stadig større pris på.
Denne morgenen startet jeg bilen i seks-tiden. Allerede langs grusveien fikk jeg den første naturopplevelsen - en elgkalv stod rolig men vaktsomt og observerte meg fra et grasjorde. Rett før jeg parkerte bilen hoppet dessuten en hare ut i veien. Jeg kunne observere den mens den lettere nervøs hoppet bort fra meg.
For å komme til fiskevannet, må jeg gå i 15-20 minutter gjennom gammel, flott skog. Hovedsaklig furu, men også noen granholt i tillegg til bjørk.
Vel framme satte jeg på en lett spinner siden det kun var krusninger på vannet og det var om og gjøre å ikke skremme fisken mer enn nødvendig. Alt på det andre kastet satt den - en flott ørret på 6 til 7 hekto. Sløyinga avslørte at det var en hofisk og at den var rød og flott i kjøttet.
Flere fisk fikk jeg ikke på land. Etter en god kaffepause og litt sjokolade, la jeg i vei på returen. Da kom jeg over både en og to felt med molter. En god porsjon med de delikate bærene ble med hjem og sørget for moltekrem til dessert på den kvelden.

Tåkelagt landskap

Kald høstmorgen, Abusland.

Høsten er kommet og med det også flotte fotomotiver. Jeg dro til skogs tidlig en lørdagsmorgen og dette var premien...

Det var en herlig stemning langs fiskevannet.

Siste krampetrekning...

Fin fisk, men den fikk leve.

Endelig er det båltid igjen.

Det er ikke mangel på detaljer på den duggfuktige myra.

Bare blåbær

Det er august og modne blåbær i skogen. En liten brøkdel av disse havner i min husholdning, både som saft og som hele, nedfrosne bær til mange ulike formål. 

Det er alltid trivelig å ta med barn ut på plukketur. De koser seg virkelig med bærene. Men tålmodigheten er begrenset - ikke bare for dem - men heller ikke jeg holder særlig mer enn èn time. Derfor har jeg til sammen vært ute fire ganger for å få nok bær. Men nå rekker det. Tror det ble ca 30 liter.

Første turen gikk med storfamilien - i hjembygda mi i Skien.

Den andre turen gikk til et virkelig godt blåbærfelt på en av de mange øyene i Ogge. Men lyset gikk fort...

Siste dose bær ble plukket i Evje denne helgen. Fine, flotte og veldig smakfulle bær.

"Ny" farkost

Etter å ha gjort en grundig analyse av de familieøkonomiske forhold, ble anskaffelse av Ally satt på vent. Da passet det så mye bedre med en hyggelig priset avdanket speiderkano i plast. Men du verden, den har allerede rukket å glede vår kjernefamilie mange ganger på sine to måneder med nye eiere.
Den første turen med hele gjengen om bord, var her, på Fossåvannet i Hornnes. Vi sjøsatte kanoen der Kallandsbekken krysser fylkesveien, slik at vi kunne padle oss gjennom det som viste seg å være en skikkelig padleperle av et vann, nemlig Fossåvatnet. Ved bekken mellom Fossåvatnet og Midtvatnet slo vi oss til med kaffi og tilbehør på et av de mange flotte svabergene. Grunner og kulper gjorde området barnevennlig, så her var det lett å bli værende en stund. Fisket fikk vi også prøvd, og vi fikk bekreftet at det finnes ørret i vannene her.

Stemning på orremyra

Tradisjonen tro arrangerer Sørlandet zoologiske forening fellestur til en flott orreleik i Evje hver vår. Vanligvis blir selve leikopplevelsen best når jeg er helt alene eller nesten alene. Men en gang i blant er det veldig inspirerende å kunne dele opplevelsene med andre som har den samme naturgleden som en sjøl. Og naturglede skortet det ikke på blant de seks som stakk til skogs ved Abusland i Evje den siste lørdagsettermiddagen i april.

Vi visste at høneuka var forbi og at  barnegruppa rapporterte om lite aktivitet på leiken helga før, men både vær og vind var optimalt denne lørdagen.

Kvelden ble svært trivelig med mye mat, god drikke og skikkelig bålstemning.  Et knippe orrhaner spilte en kort periode slik at vi fikk høre og se og ta bilder. Men stor aktivitet var det ikke. På søndag gikk vi en omvei for å oppleve andre spennende lokaliteter, blant annet en gammel beverlokalitet.

Hele gjengen samlet. Fotografen står bak kameraet faktisk.

Sørlandsviser fremføres.

En av de flere rettene er i ferd med å stekes på bålet.

Vinen var visst for kald, sa dem. Jeg var svært skeptisk til å bruke min kjære kaffe-lars til den slags...

Hardes hjemmelagde jordbærvin. Dessertvin av høy klasse! Med klinkekuler for å fylle opp flaska etter at bunnfallet var silt bort. Man kommer langt med kreativt hode..

Kveldsstemning ved bålet er ubetalelig. Som alltid. Denne kvelden var helt fri for vind - kanskje det aller viktigste for å ha det trivelig til skogs.

Vi fikk da noen glimt av orrhanene, selv om det hverken var spesielt mye trøkk eller spesielt mange. Ingen tvil om at høneuka var forbi.

En tiur har måttet bøte med livet. Men hvem er den skyldige? Fjæra er nappet ut så  det  må være en fugl.Vi lette grundig, men fjæra som Tor holder her er den eneste vi mistenker å ikke stamme fra tiuren.

Her ses grusen som tiuren har i kråsen for å knuse maten den eter.

Brystfjær til tiur. Flott, grønnmetallisk glans.

På en høystubbe av furu fant vi flere spettehull, det ene praktisk plassert under to kjuker (rødrandkjuker?) . Tilfeldig eller ikke?

Rasting i et fint skogsmiljø.

Men hvor var orrhanene?

April er over. Med det også årets muligheter for å oppleve skogsfuglenes leik-spill. I år som alle de seinere år har jeg tilbrakt noen døgn i kamuflasje for å studere de flotte fuglene. En av turene er også ungene med på opplevelsen.

Her har en småfugl måttet bøte med livet. Spennende å oppdage.

Litt belæring på blautmyra.

Her har vi funnet ei spettesmie, en kile i furutreet der en flaggspett har kilt fast furukongla for å plukke ut frøene.

Hva har jentene funnet her?

Et spennende funn: liket av et lemen. Her sees hodeskallen.

Tidlig frokost i kamuflasjen.

Den nest siste helga i april pleier jeg å ha med meg unger og foreldre i Sørlandet zoologiske forening på orreleik i Evje. Denne gangen var vi hele 5 unger og 4 voksne som ruslet innover myrene i retning en flott leik.
Med erfarne zoologer, ornitologer og andre veldig naturinteresserte mennesker med på tur, blir det en flott opplevelse for ungene. De får masse naturkunnskap servert på en spennende måte - som ferskvare ute i naturen.
Vi hadde god tid til å ta oss inn og utforske nærområdene før kvelden seg på og vi måtte trekke inn i kamuflasjen. Den tiden ble brukt til leik, moro, oppdagelsesturer og båling. Lørdagssnopet smaker for øvrig fortreffelig ved et knitrende bål..
Etter en kald natt, men i varme soveposer, var i alle fall vi voksne spente på spillet tidlig søndag morgen. Men nok en gang denne våren, skulle vær og andre forhold som jeg ikke kjenner til, spille oss et puss. Det var snø, sludd og vind da vi våknet, og heller ikke en orrhane å se på myra foran kamuflasjen. Dermed ble det en tidlig retur i et vått vær. Men så lenge ungene gir turen terningkast 6, spiller det liten rolle om minnekortet i kameraet inneholder bilder av fugl eller ikke.
For mange flere bilder fra turen, INKLUDERT bilder av orrfugl fra morgenen før vi kom, se reportasjen på Sørlandet zoologiske forening sin blogg:
http://zoologisk.blogspot.com/2012/04/orreleik-for-barnegruppa-2012.html

Orrhane i grålysningen

Den 1. mai dro jeg og Erlend på hans aller første leik. Det ble en flott opplevelse.

GLIMT FRA ÅRET 2009: Tiurleiken fenger meg aller mest. Likevel er det alltid trivelig å ta en tur på orreleiken når tiursesongen er over. I år så jeg fram til dette med en ekstra glede, siden planen var å ta med 5-åringen Erlend for første gang. Leiken jeg valgte meg ut, ligger ved Abusland i Evje. Den ligger veldig idyllisk til i myrkanten omkranset av flott furuskog. Like ved ligger et nydelig vann. Vi gikk den kanskje halvannen kilometeren gjennom ganske flatt furuskogsterreng. Selv om høyt grass og slitsom lyng satte Erlend på noen prøver, gikk det veldig bra. Og da vi satte oss ned i vannkanten med sola lavt over åsen, ble guttungen veldig harmonisk. Jammen diktet han på sparket opp sin egen lille sang der:

Sommer

det er deilig med sommer

sommer er så veldig morro

å være lenge oppe - gå på tur

og fiske med fiskestangen - og gå på tur

og være lenge oppe

jeg elsker det.

Og være lenge oppe

og være på tur

akkurat som nå

det er morro.

Ja, det er morro

men ikke gå så veldig, veldig langt.

Jeg tok sangen som et ganske greit tegn på at dette var noe han likte.

Kvelden tilbrakte vi nede på en liten odde i vannet der vi fyrte bål og koste oss. Men i skumringen var plutselig fire-fem orrhaner på plass på myra, så vi snek oss inn i skjulet. Der fikk Erlend oppleve sin første leik. Spillet stilnet ganske raskt, og vi sovnet. Spillet startet opp igjen tidlig neste morgen, før det lysnet, og det var nok om lag 10 orrhaner på plass. Noen orrhøne så jeg ikke. Men det var en herlig opplevelse å se spillet ettersom mørket slapp taket og myra ble innhyllet i grå morgentåke. Hvilken nydelig stemning tåka skapte sammen med sjooinga til orrene.