Å gå langt er ikke poenget

Et viktig poeng når man skal ha med seg små og litt større unger på tur, er at man må tilpasse seg deres nivå. Slik ble i høyeste grad min siste tur med jentungen.

Vi dro først noen kilometer med bil for å slippe unna de værste granplantefeltene. Dermed havnet vi i Ogge-traktene som så mange ganger før. Men snø i skogen og en liten barnekropp er en dårlig kombinasjon, så da var strategien klar: finn en plass kort fra vei som likevel gir en følelse av å være midt i naturen. Denne plassen fant vi ved å gå 60 meter på en grusvei og deretter 40 meter inn i skogen. Jeg tråkket sti i snøen og jentungen kjabbet seg etter. Kanskje høres det ut som en klein tur, men for oss ble det en riktig flott tur!

Kaldt og praktfullt - del 2

Jeg har alltid vært glad i å gå på ski. Men på den tiden jeg jaget etter mange treningstimer i treningsdagboka, var det trikkeskinnene jeg holdt meg til. Nå som jaget er opphørt, har jeg blitt veldig glad i å lage mine egne spor.

I jula og på nyåret har vi vært velsignet med et nydelig, gammeldags vintervær her i sør. Da fikk jeg benyttet en av godværsdagene til en av mine favorittsysler vinterstid. Jeg tar fram fjellskia med stålkanter og gammeldagse rottefella-bindinger, og legger i vei mot nærmeste heiområde. Der er verken oppkjørte skiløyper eller folk. Det er en helt spesiell følelse å dukke inn i skogen, og merke at stillheten og harmonien omslutter en totalt. Oppmerksomheten flyttes fra fraspark og glid til naturen som kommer mye nærmere innpå. Jeg hører bare knirket fra den slitne bindingen og min egen pust. Det er tilfredsstillende å sette sine egne spor i snøen som nå rekker meg til midt på leggen. Sånn kan jeg gå kilometervis innover og oppover i terrenget uten anstrengelse. Stedet jeg ofte velger, er det aller nærmeste sammenhengende skogområdet - Sandnesheia. Trolig har ikke så mange noe forhold til denne skauen, og det er nettopp fordi den er fri for skiløyper og vesentlige inngrep av noe slag. Men området er like fullt flott å ferdes i. Det kreves litt klyving i bratte lier før bakkene flater ut og skogen lysner. Men så kan man lange ut over myrer og furukledte åsrygger. Noen kanter må forseres enten opp eller ned, men det er bare en morsom avkobling. En ekstra bonus jeg får ved å gå turene utenfor løypenettet, er alle sportegnene. Jeg observerte spor av både elg, rådyr, hare, rev og mår.

Kaldt og praktfullt - del 1

Vinteren har festet grepet over hele landet. Det er kaldt. Skikkelig kaldt. Likevel er denne tiden en nytelse for en naturelsker.

Snøen gjør at alle lyder blir dempet, og det er en herlig avkopling fra alle inntrykkene som naturen gir om sommeren. Kulda og snøen gjør at naturens farger dekkes til og blir borte. Bare nyanser av grønt, brunt og svart er igjen sammen med alt det hvite. For en herlig enkelhet i forhold til sommerens sjokkstimulering av synssansen.