En dag i Beverdalen

I Beverdalen, et sted i Vennesla, har beverne fått leve uforstyrret i mange år nå. Arve har fulgt beverfamilien tett gjennom alle årstider og all slags vær. Alt dokumentert gjennom flere hundre timer festet på film.

Jeg var denne uken så heldig å få være med inn i denne oasen som beverne har skapt gjennom sin måte å endre landskapet på. 

Lilledammen er ikke bebodd for tiden, og det er dessuten ekstremt lav vannstand.

I høstflommen i oktober presset enorme vannmasser på beverens demning og til slutt brast den. Bruddstedet er veldig tydelig. Her var det sterke krefter i sving!

Vannstanden er 130 cm lavere enn normalt i dammen nå. Hytta ses litt til høyre i bildet. To av tre innganger til hytta er godt synlig over vann og kanskje overtar rev eller andre dyr beverhytta for en periode?

Nedstrøms Lilledammen holder nå en beverfamilien på 3 til. En lang, buktende demning holder godt på vannet. For et byggverk!

Her i Ospedammen var det tidligere stor aktivitet. Nå er vannet borte og bare sportegn etter beveren er tilbake. De store ospene som ses midt i bildet ble felt av bever og var god og langvarig matkilde.

Her er den gamle hytta og en av inngangene er godt synlig. Kanskje flytter andre dyr inn her? Kvisthaugen i forgrunnen er restene av vinterlageret - beverens matlager mens det er islagt på dammen.

Arve står ved den største ospa beverne felte her i Ospedammen. For en imponerende jobb å legge nedpå denne kjempen av et tre! Belønningen var flere måneder med god bevermat.

Det er tid for lunsj og herfra er det god utsikt over  Beverdalen. I bålgryta putrer risengrynsgrøten.

Sola titter frem og skaper ekstra god stemning når kaffien straks er klar.

 

Her drikkes kun kruttsterk skaukaffi fra trekopp.

Foreningstur til beverland

Jeg er et ivrig medlem av Sørlandsavdelingen til Norsk Zoologisk forening. Årets tradisjonsrike høsttur hadde jeg tatt ansvar for å legge til et spennende område for zoologer. Etter tips fra en god bekjent og lokalkjent ble det til at vi tok turen til Øvre Birkeland. Her er det to veldig aktive beverkolonier. Vi var til sammen seks stykker som fikk en flott tur i beverpreget landskap.

Fem av de seks deltagerne er klare for tur. Samt to firbente.

Her ved Rundetjønn ligger en beverhytte bestående av to "avdelinger". Hytta til venstre i bildet er helt nylig påbygget med kvist og mudder, men også haugen i høyre bildekant er stor og nypåbygget. Ikke ofte man kan se slike todelte hytter. I framgrunnen ses en stor kanal opparbeidet av bever.

Et spennende funn; underkjeve til bever.

Helt i ytterkant av lokaliteten har beveren økt dybde og bredde i en menneskeskapt grøft ved å legge mudder og kvist ut til sidene.

Mudder er lagt opp i grøftekanten for å øke dybden.

Et par-tre steder krysser beverens transportåre en mye brukt tursti.

Her ses en av de virkelig store stemmene. Dette er en flott beverlokalitet med mye tilgjengelig mat. Stemmen er 2 m høy og rundt 20 m lang. Hytta er svært stor. Et viltkamera avslørte full aktivitet senest natta før vi var innom.

En god og lang bålpause hører med.

Bever og viltkamera

 Viltkamera er noe jeg lenge har hatt lyst på. Nylig var tiden inne for å gå til innkjøp av to stykker, ett med og ett uten mulighet for å sende mms. Jeg hadde tre uker med kun kjøttmeis i søkeren. Men i helgen fikk jeg endelig klaff da jeg plasserte kameraet rett ved ei svært aktiv beverhytte nær Birkeland. Om lag 20-30 stillbilder og videosnutter ble resultatet. Samtlige bilder ble tatt i nattemørke, og det var ikke optimale forhold. Opptakene ble ikke spesielt gode. Men morsomt er det uansett å se den store aktiviteten beveren har nattestid. Natt til lørdag fikk jeg jevnlige opptak fra om lag midnatt til klokka seks på morrakvisten. Og samme kveld fra klokka halv åtte var det jevnt med aktivitet. Ikke før klokka halv ni søndag morgen ble det siste bildet tatt.
Viltkameraene skal forhåpentligvis gi meg mye glede og ikke minst ny lærdom om dyr og fugl i mine hjemskoger.

I beverskogen

Selv om den foraktes og derfor jaktes stedvis ganske hardt, er det fortsatt en forholdsvis god bestand av bever på Sørlandet. Beverens byggverker i form av hytter, stemmer og kanaler er spennende å studere. Her om dagen fikk jeg tips av en god bekjent i Birkenes om et område beveren har lagd trøbbel for skogeieren i form av oppdemming av plantefelt og vei.

Her, midt i et felt med plantet gran, har beveren funnet et egnet sted å demme opp. Gjennom måneder har den bygget en imponerende dam som er 1,5 m høy og kanskje 15-20 meter bred. Litt innover til venstre i bildet ligger hytta, så den har tydeligvis planer om overvintring her.

Vannstanden i dammen var 20-30 cm lavere nå enn opprinnelig fordi grunneier forsøker å få beveren ut av området. Det skal være tatt ut 2 dyr, men det er fortsatt bevere igjen. 

Noen hundre meter nedstrøms de nye demningene, i ei lita myrtjønn, fant vi hytta som aktiviteten nok har sprunget ut fra. Her er det fortsatt  stor aktivitet og det mest interessante er at det virker å være to hytter ved siden av hverandre. Merk hytte nr 2 som ses i fremre bildekant.

Mye greiner og mudder er lagt på hytta i sommer og høst. Her gjør beveren seg klar for vinteren. Men noe matlager utenfor hytta fant vi ikke. 

Høstens første bål

Det ustabile været har ført noe godt med seg. Faren for brann i skogen er nesten lik null. Selv er jeg veldig forsiktig med hvor og når jeg tenner opp bål og har derfor klart meg uten helt siden våren. Men nå var det på tide å kjenne den gode bållukta rive i neseborene igjen. 

Jeg farter for tiden rundt på og langs bredden av Kristiansands mange innsjøer og vann for å se etter aktive beverhytter. Nylig tok jeg turen til Vesvann i Tveit. Her er det lett å komme til med kano, siden det går bilvei helt fram til vannkanten. Jeg sjøsatte kanoen min og padlet innover det langstrakte vannet. Været var utrygt, men god temperatur og ingen vind. Etter kanoen lot jeg fiskesnøret strekke seg ut med en lillauren i enden.

Det var fine forhold på Vesvann. Blikk stille og flott stemning.

Vesvann er et fint padlevann og her ser du en av de idylliske partiene.

Rundt disse småholmene skulle det vært mulig å få fisk, men det ble ingen fangst denne gang. Sånn går det ofte når fiske ikke har første prioritet på turen.

Bever var nemlig hovedmotiv for turen. Det var ingen aktiv bever i Vesvann, men her fant jeg en gammel og overgrodd hytte ved bekken som renner ned fra Langsvann. Til høyre for hytta, i vannet, kan du se en fersk beverkappet eikegrein med grønne blader. Et bevis på at her har vært bever. Men trolig har den bare vært på gjestevisitt fra et nabovann.

Jeg har lagt til ved en av øyene i Vesvann og har klart å redde meg unna dagens kraftigste regnskur.

Regnet har roet seg og jeg fyrer høstens første kaffibål. For en nytelse for en skaumann som meg!

På ukjente stier i egen bygd

Siden 2003 har jeg holdt til i bygda Tveit i Kristiansand. Men fortsatt finnes det steder her jeg ikke har vært, mange års skautraving til tross. Denne uka oppsøkte jeg en av disse stedene.

I anledning at jeg gjennom zoologisk forening Sørlandsavdelingen kartlegger beverbestanden i Kristiansand kommune, dro jeg og en kamerat til Drangsholtvann for å se etter dette spennende dyret. Vi tok kanoen fatt og fant raskt spor av bever. Men siden vi begge er svært interessert i lokalhistorie, ble det fort noen "avsporinger" fra beverjakten. Se bildetekstene (dessverre er alle bildene tatt med mobilkamera, så bildekvaliteten er ikke spesielt god).

En av to flotte, store beverhytter langs Drangsholtvannets nordøstre bredd. Det var ingen ferske spor etter beveren rett rundt hytta, men jeg observerte et par spiseplasser i nærheten.

Beverhytte nr 2 lå ikke mange hundre metrene unna den første. Her ses vinterlageret foran hytta, som trolig stammer fra sist vinter. Dermed var vi helt sikre på at det er bever i Drangsholtvann for tiden. 

På beverhytta fant vi et skinn fra en av de tre slangene vi har i Norge, kanskje er det grunn til å tro at den kommer fra buorm, som er den største av de tre. Men sikker er jeg absolutt ikke.

Vi er begge interessert i lokalhistorie, derfor måtte vi gå i land og lete opp en gammel boplass som var markert på kartet som "Hauglands hytte". På vei dit kunne vi følge en tydelig mye brukt ferdselsvei. Langs den fant vi dette tannhjulet i bekken. Vi er ikke sikre på hva denne er brukt til.

Her har vi kommet til det som først var innmark og beite for den gamle husmannsplassen, men i de senere år har beveren overtatt. En noen år gammel beverstem ses i forgrunnen.

Dette er grunnmuren til en etter datidens målestokk er en ganske stor låvebygning.

Vår arme kunnskap om gamle redskaper strekker ikke til, men det er naturlig å tro at det er et harv-liknende redskap. Vi fant også en annen harv som tydelige var ment til å ha etter hesten.

Innhuset, som trolig er bygget for omlag 100 år siden har falt sammen. Men fortsatt er kjelleren ganske intakt.

I veggen var denne avisa (Fædrelandsvennen) fra 10. juni 1926 brukt som isolasjon. Her kunne vi lese bruddstykker av historien om Roald Amundsen og hans beretning om transpolarflyvningen. Spennende!

Innmarka som en gang var her, må ha vært temmelig fuktig, og derfor har man nok laget dette kunstige bekkeløpet slik at vannstanden i området kunne senkes. 

Ikke langt fra hustuftene fant vi denne lille stemmen. Den er gammel, men fortsatt temmelig intakt. Hva som var hensikten med denne stemmen er vi ikke sikre på. 

Etter mørkets frambrudd kom vi oss igjen ut på Drangsholtvannet og i en annen del av vannet fant vi denne store og helt klart aktive beverhytta. Dermed kunne vi fornøyd notere oss for både ny lokalhistorisk kunnskap og vissheten om at det bor en eller kanskje to beverfamilier i Drangsholtvannet.

På beverjakt i dypsnøen

Beveren har hytta inn mot skogkanten i høyre bildekant.

Et enslig revespor følger bekken forbi beverhytta.

Utsikt over Mørkestøltjønna

Snøen ligger dyp over sørlandske skoger for tiden. Opp til halvannen meter selv her i kystnære Kristiansand. Det har gjort det umulig å kartlegge beverbestanden, et prosjekt som pågår i vinter. Jeg rakk å gjøre mye av jobben før snøen kom. Spesielt en av de aktive beverkoloniene har jeg hatt lyst til å følge med på framover. Denne uken bød på en mulighet til å besøke området. Jeg tok derfor skia fatt og stolpet meg innover skogsveien som nå var dekket av lett, men dyp nysnø. Vel framme ved beverens rike, var det ingen spor å se. Jeg syns matlageret så skrøpelig ut første gang jeg vår her inne i høst, og har regnet med at beveren har måttet ut og felle trær så lenge det vår mulig å holde ei åpen råk i isen. Fortsatt er det åpent vann i dammen den har demmet opp, men altså ingen spor. Bare et enslig revespor som går langsetter bekken. Sporene viskes fort ut av stadig snøfall og vind. Men likevel hadde jeg nok forventet å se spor. Jeg lurer virkelig på om denne kolonien overlever vinteren.Det blir spennende å ffølge med framover.

Tur til Liråsen

Seinhøsten er ei flott tid for skogsturer her på Sørlandet. Denne søndagen var ekstra flott med sol fra skyfri himmel og opptil mange plussgrader. Sørlandsavdelingen av zoologisk forening hadde skipet sammen til fellestur, og sju stykker møtte opp. Et benkeforslag på å rømme innover i landet, nærmere bestemt Birkenes kommune, ble vedtatt. I to bilder kjørte vi inn til Erkleiv og dagens turmål var Liråsen, som ligger på grensa mellom Birkenes og Venneslag kommune og rager om lag 300 meter over havet.

At det skulle være snø i Erkleiv var en overraskelse som skapte en viss skepsis i starten... Men det skulle vise seg at snøen stort sett bare lå i myrene og langs skogsveien i starten av turen.

I lia under selve Liråsen kom vi over denne uglekassa, kanskje beregnet på perleugle?

Hilde poserer ved en av de mange, forholdsvis grove eksemplarene av gran som kjennetegner området.

Turdeltagerne klatrer i bratt terreng og i et forholdsvis gammelt granbestand.

Vel framme på Liråsen fikk vi lønn for strevet i form av Haugeruds kaffibål og en flott utsikt som fotografen glemte å forevige.

Asbjørn, Bjørn, Knut , Hilde og Tor slapper av i sola.

Bjørn nyter sol og utsikt. Mange kilometer av kyststripa synes fra Liråsen.

Høystubbe av gran finnes det ganske mange av i området. 

Karakteristisk bergvegg mellom Huldreåstjønna og Skibmyra.

Imponerende flott stem ved Palisåsen.

I Palisåsen fant vi en svært verdifull kløft med store naturverdier.

I kløfta var det mye død ved og spennende natur. 

Hilde under roten.

En gammel beverstem ved Løemyr. Dette var ingen aktiv lokalitet, men vi så 3 beverlokaliteter langs veien mellom Vennesla og Rosseland.

I bakgrunnen ses en gammel beverhytte.