På gamle stier

Minus 3 grader, vindstille, et lite snølag, og sola på vei opp. Der og da ble vurderingen tatt; jobb ble byttet ut til fordel for avspasering. Og det ble en lang spasering, nærmere 6 timer og 10 kilometer med rusletur i spennende skogsområder mellom Kristiansand og Lillesand. Utgangspunktet var Drangsholt. Her går en gammel ferdelsvei mot Lillesand, kalt Gamle Høvågvei. Langs denne er det flere gamle bosetningsplasser som for lengst er fraflyttet og forfalt. I tillegg finnes mye spennende natur i området, deler av det er blitt naturreservat og en ny del er for tiden til vurdering med tanke på å kunne bli vernet. 

I dag gikk først turen til Sjøhei, 180 moh. Deretter gikk vi videre til den gamle boplassen på Sjømyr. Her står bakstehuset fortsatt, våningshuset er rast sammen og låven er det bare steinsetningene igjen av. Vi fyrte vårt bål her. Og brukte resten av dagen på å rydde fram den gamle ferdselsveien som gikk ut til denne plassen.

Soloppgang på Sjøhei, 180 moh.

Skaukaffi er alltid en sikker vinner.

Rast ved Sjømyr, en gammel boplass langt til skogs i grenseland mellom Kristiansand og Lillesand.

Spennende jakt på gamle boplasser

Det eikekledte skogslandskapet i grenseland mellom Kristiansand og Lillesand kommuner, nærmere bestemt mellom Drangsholt og Vallesverd, skjuler mange skatter som er i ferd med å bli hemmeligheter. Fram til for 50-100 år siden var det her mange små bruk og husmannsplasser for de som ikke stod høyest på rangstigen. Det var langt til byen og det var langt til de viktige vannveiene og kysten. Det var begrenset med innmark og mye slit måtte til for å holde seg i live. Besøker man området nå, er det bare nedraste hus og steinmurer tilbake. Skogen er i ferd med å skjule sporene etter livet her langt inne på skogen. Er man interessert i kulturhistorie og natur, er dette virkelig et interessant område å besøke. Det er en skattejakt, for har man øynene med seg, kan man oppdage mange spor fra fordums tid.

Forfallet er stort og skogen tar over plassen Sjømyr, hvor det på første halvdel av 1900-tallet var både folk og husdyr.

Her ses en flott, steinsatt hestevei som fører opp til ryggen hvor husene på Sjømyr lå. 

Her krysser hesteveien en større bekk. Spennende å lete frem slike spor etter de gamle ferdselsveiene.

En unaturlig formasjon fanget min oppmerksomhet. Det viser seg å være et skjerp som ble driftet helt tilbake på slutten av 1800-tallet. Hvilket mineral man jaktet på her, har jeg foreløpig ikke funnet ut av.