Fiskefeber igjen

Ettersom årene har gått, har jeg stadig blitt mer glad i å fiske. Det er fiske etter ørret i skogsvann og tjern som fenger meg aller mest. I år er sesongen flere uker senere enn vanlig her i sør, men nå er forholdene virkelig på vei mot gode høyder.
Denne kvelden beit det mest for min fiskekamerat, men jeg fikk den siste fisken på land. Det spesielle var at han først fikk en fin fisk på kroken umiddelbart etter et langt kast. Sena røyk helt inne ved spolen og dermed var fisken borte. Etter et par kast var jeg borti noe gras - trodde jeg. Men så begynte det å nappe litt svakt i sena. Det skulle snart vise seg at jeg hadde klart å hekte meg på den avslitte sena som min kamerat nettopp hadde mistet. Utrolig nok klarte vi i fellesskap å få inn fisken selv om det var slakk i sena både jevnt og trutt. En riktig feit og fin halvkilos ørret ble resultatet.

Kveldens første fangst, et fint eksemplar på 3-4 hekto.

Denne ble tatt på dagens mest spesielle vis..

Guttungen med flott garnfangst på speiderleir.

Godt bett

Slike sommerkvelder som i kveld er av det gode. Ingrediensene er: ei skogstjønn med fisk i. Fisken tar det jeg har å by på. Sol. Litt og lite vind. Ingen mennesker. Bare grønn, grønn skog og lyng, hvit myrull og lav sol. Og mygg og knott. Men det han man jo gift mot.
Det ble halvannen kilo med fisk på land. Fordelt på fire ørret. Det er veldig bra, det, her i bygda.

De tre første er landa. Med spinner og sluk. De klassiske.

Dagens største på 415g.

Lukten av sommer og røkt ørret

I dag fikk vi besøk av sommeren. Den gode følelsen av at sola tar skikkelig tak i en hustrig kropp og får den til å ekspodere av energi. Det er herlig.

Det var en dag det var perfekt å ta den første prøvende turen med en nyanskaffet kano. Vi dro – alle fire – voksne og barn – til skogs, til et flott lite vann. Innimellom de nervøse rykningene da man var sikker på at kanoen skulle velte, var det en forfriskende sommerstemning på vannet. Det var lyden av skog, det var lyden av et akkurat passelig vinddrag over vannet og det var lyden av herlig fuglesang fra de nå lysegrønne liene langs vannet.

Vi hadde fiskestenger med. Vi liker å fiske alle sammen. Det er liksom en ekstra dose krydder på våre turer i natur. Litt ekstra spenning.

I dag var en god dag for fiske. Væromslag og fin fiskebris. To fine ørret. En på over halvkiloen var mye mer enn jeg forventet fra dette vannet. Så får det heller være at det ikke var meg, men kona som landet fangsten.

Nå er det kveld og mørkt ute. Men jeg kjenner ennå lukta av sommerdagen i neseborene. Først og fremst i form av fingertuppenes eim av røkespon. I morgen blir det deilig, røkt ørret på skiva.