Unik natur i Risdalen

Villmark er det lite av i nærheten av Kristiansand. Men tar du en tur til Risdalen naturreservat og nærliggende områder så vil du kunne kjenne på følelsen av det. Her får skogen stå i fred for inngrep og det har gitt en spesielt flott skog som er verdt å oppleve. Sørlandsavdelingen av zoologisk avdeling hadde fellestur inn hit første helgen i november med Arve Henriksen som lommekjent guide. Her er et knippe bilder fra turen.

Lungenevner trives på gamle trær og i fuktig miljø. Her på gammel lønn.

Her har grana fått vokse seg betydelig større enn i vanlig produksjonsskog.

Dikeelva

Skogen får utvikle seg fritt langs Dikeelva.

Husmannsplassen Holmslia.

Husmannsplassen Eikhola.

Grantrær i forfall.

Hengebrua ved Vrangefoss.

Finner du denne? Vrangefosstrollet.

Tidlig morgen ved Dikeelva

Langs Dikeelva i Birkenes er det enda mulig å finne villmark. Derfor søker jeg iblant hit. Det er noe eget med urørt natur som jeg setter stadig mer pris på. Det er godt å være i en atmosfære der tiden for lov til å gå og ingenting forstyrrer. Bare naturlige lyder. Som Dikeelva. Den brauter seg fram der den suser ned gjel og bergskrenter. Men det er naturlig lyd. Og det er liksom noe annet...

Tidlig morgen langs Dikeelva.

Frostrøyken siger sakte opp fra vannet.

Ospeblader er et flott skue der de ligger duggvåte på bakken.

Gjensyn med Lifjell

I helgen var det endelig tid for et gjensyn med fjellområdet jeg gjennom mange år som student ble glad i. Lifjell i Bø i Telemark. 

Jeg og min gode kamerat møttes på stasjonen og deretter la vi kursen til Årmotdalen, som på sett og vis er bakveien til Lifjell, sett fra en bøherings ståsted. Grunnen var enkel - skogen og seterlandskapet her er en nytelse å oppholde seg i. Vi fant en veldig flott leirplass på en høyde rett ved tjønna Kruvla. Herfra gikk vi en lang tur til Jøronnatten på lørdag. Ellers holdt vi oss i nærområdet, fyrte bål og tok friluftslivet helt med ro.

Sesongens første minusgrad syns på lavvoduken.

Is i grytene lørdag morgen.

På vei fra Tjønnstul til Sundstul.

Rast ved Viertjønn, 890 moh.

Det kryr av lemen på Lifjell i høst. Men i motsetning til denne var de fleste sprell levende.

På vei mot Jøronnatten. I bakgrunnen ses Gurosrotjønna og Goddalsnuten, 1158 moh.

Jøronnatten, 1275 moh.

Leiren ved Kruvla. Lyset er i ferd med å slukkes.

Lesetid med trivelig knitring fra bålet som bakgrunnsmusikk.

Lynnedslag

Nylig kom jeg over et grantre som lynet har slått ned i nå i år. Det var fasinerende og skremmende å se hvilke krefter som må ha vært i sving her.
Beklager dårlig bildekvalitet. Jeg hadde kun mobilkamera tilgjengelig på denne turen.

Lynet hadde flerret opp stammen i sirkel nedover til bakken.

Ut fra stammen hadde lynet gravd en solid grøft, kanskje 10 meter lang.

Her er røtter og jord slengt til side.

Her hadde det blitt et stort krater med dybde på 1 meter. Utrolig! Før jeg fikk øye på treet trodde jeg et øyeblikk at en gravemaskin hadde vært på ferde..

En helt vanlig skautur

Her er bilder fra en helt vanlig skautur til Guritjønn. Slike turer er usedvanlig enkle å planlegge, særlig sommerstid. Det er altså lav terskel for å komme seg ut og det er deilig å slippe store, tidkrevende forberedelser. Bemerkelesverdig er det likevel at nesten alle slike nærturer blir satt stor pris på av ungene - og oss voksne. Vi får verdifull tid sammen og vi er alle glade i å utforske naturen rundt oss. Denne gangen var det en blåvingesommerfugl og blåbær som var mest i vinden. Og for ikke å glemme: det å få skrevet seg i turboka på stedet samt å samle inn koden for "Til topps i Tveit". Guritjønn er nemlig en av totalt ni turmål som inngår i denne turserien.

En sommerfugl fanget vår oppmerksomhet. Vi er usikre på art, men det er i alle fall en blåvinge.

Framme ved Guritjønn.

Turbok signeres.

Det er et godt år for blåbær. Ungene liker å plukke selv.

Første møte med lundefugl

Skjøtselsgruppa i Norsk Zoologisk forening Sørlandsavdelingen dro i juni på studietur til Island. For min del bød turen på et første møte med den fantastiske lundefuglen.

Fra oppholdsstedet vårt i Dalvik nord på Island, dro vi med ruteferga Sæfari til den vesle øya på polarsirkelen; Grimsey. På denne øya var det for oss fugleinteresserte særlig to interessante arter. Den ene var snøspurv som var en karakterfugl i bebyggelsen ved havna. Den andre var lundefugl, som jeg endelig skulle få se med egne øyne. Vi hadde ikke så mange timene på oss på Grimsey og jeg var derfor litt spent på om vi ville rekke å oppleve lundefuglen. Men frykten skulle vise seg å være ubegrunnet, for bare et par hundre meter fra havna så vi de første lundene. De satt i berget i hopetall og var slett ikke vanskelige å få på fotohold. Det ble et par spennende timer i denne flotte fuglens selskap.

Snøspurv - karakterart på Grimsey.

Snøspurvens jakt på insekter blant løvetann var spennende å se på. Fuglen hang lenge stille i luften rett over blomstene og ventet på rett øyeblikk.