Skaufolk på leit

Våren har vært spesiell i år. Det fikk jeg nok en gang bekreftet når jeg tok med meg kamerater på den årlige, obligatoriske langhelga på tiurleik. Det som tidligere har vært et ideelt tidspunkt å oppsøke leiken på, var i år alt for tidlig. Vi lå ute tre netter uten å se en eneste tiur spille helhjertet. Og røya var ikke i nærheten. Dermed ble det en dimensjon mindre, men du verden, med godt varmt vær og lite vind, ble det en fantastisk langsomtgående nytelse som skaufolk. Og mye god mat.

Føret var så tungt at vi ikke rakk helt fram til leiken første kvelden. Men vi fant en fin barflekk å brette ut soveposene våre på.

På vei opp siste bakken til tiurleiken. Skogen er gammel og flott her inne.

Vilt, vakkert terreng. Typisk for indre deler av Telemark.

Det var usedvanlig løs og tunggått snø.

Vi fant oss en herlig plass i lia der vi fyrte mangt et kaffi- og matbål.

Egg og bacon - en veldig luksus her langt inne på skauen.

Vakkert mønster i furu.

Flott landskap med mye ødemark.

Skjulet på leiken. Enkelt, men det fungerer. 

Legg til bildetekst