Sjelden gjest

I år har jeg som vanlig foret småfuglene her hjemme i hagen. På grunn av beliggenhet har jeg nok ikke så mange  spennende gjester på brettet. Derfor var det veldig hyggelig å få besøk av 2 kjernebitere her om dagen. Den er en virkelig flott fugl og med et imponerende nebb, må jeg si. Det sies den kan generere et trykk i nebbet tilsvarende 50 kg!

Kristiansand som skieldorado

 Da jeg flyttet fra Telemark til Kristiansand i 2002 hadde jeg en forventning om at min lidenskap til skigåing kunne lide under dårlige skiforhold. Men hvert eneste år siden den gang har jeg blitt gledelig overrasket over hvor flott det er å bo på Sørlandet og hvilke gode muligheter det gir til å få seg fine skiturer.
Vel kan sesongen være noe kortere enn i Telemark eller andre tradisjonelle ski-områder, men det som tapes i kvantitet tas igjen på kvalitet. For maken til flotte skiløyper i Kristiansandsregionen kan i hvert fall ikke telemarksbyene skilte med. En ting er de mange lysløypene som er spredt rundt i bydelene, men i tillegg finnes mange skikkelige perler av lengre noen turløyper. Av de flotteste kan nevnes Moseidvarden og Naspevarden i Vennesla, Toplandsheia i Birkenes, Hovedturløypa i Kristiansand og i de seneste årene også Jegersberg. I uka som var prøvde jeg og jentungen løypene på golfbanen i Ålefjær, og de var helt fantastiske - både trase og sporkvalitet.
Så er det også slik at på Sørlandet kjører man løyper så snart det er hvitt på bakken. I Telemark slet jeg i mange år med at man hele tiden skulle se an været før man til slutt fant ut at det var på tide å kjøre opp løypa. Det var heller ikke få ganger jeg endte opp med å gå i nedsnødde spor fordi man ikke hadde noen varslingstjeneste. I Kristiansandsregionen har Midt-Agder Frilluftsråd samlet all løypeinformasjon på ett sted - og det oppdateres 2 ganger daglig. Da vet man til en hver tid hvor det er ferske spor og i tillegg får man ofte vite når det er planlagt oppkjørt i løpet av kort tid.
Så nå for tiden lever skiløpere i Kristiansand lykkelige dager - meg inkludert!

Turmål for hyttefolket på Fjælestad

Vårt nye, populære turmål har blitt "Lie-løa" som følge av at vi har kjøpt hytte vest for Moisund i Evje. Nærmere bestemt Fjælestad. Området ligger i flott innlands skog, stort sett åpen furuskog med mange myrer . Det gjør landskapet veldig skivennlig og det utnytter vi til fulle nå vinterstid. Nylig hadde vi og våre gode venner en fin tur på en kald vinterdag. Og målet var - som vanlig - Lie-løa. Lie-løa er så vidt meg bekjent en gammel høyløe fra tiden da myrene ble slått for å gi fôr til husdyra på gårdene. Like i nærheten finner man stedsnavnet Lislåttane, som bekrefter mistanken om at høyslått på myrene var vanlig. Men nå er den tiden for lengst forbi, og denne ene løa har blitt et flott turmål, innredet med bord, benker og en vedovn. Utenfor er det bålplass og benkplasser i solveggen.

Stillhet i vinterlandskap

 Vinteren er nå kald og stabil på 500 meters høyde i Evje. Jeg liker å stikke meg ut i grålysningen før familien våkner til liv. Jeg går ut og setter min egen skilåm utenfor de oppkjørte sporene. Da er det ofte fine stemninger i skogen. Denne helgen var det stillheten som rådet. Har du noen gang opplevd noe stillere enn et vinterlandskap i 10 minusgrader, uten vind og med tett snøvær. Det er så stille at du kan "høre" det. Nydelig...

Enkel fornøyelse

 Enkelte ganger sliter jeg med å finne fram til nye aktiviteter vi og ungene kan drive på med utendørs. Men da har jeg av erfaring lært at det bare er å "gå seg en tur" og la det gå seg til. Det er omtrent så enkelt som det høres ut - kun ett suksesskriterium - det er lurt å dra seg bort fra veien og heller følge stier eller bare gå fritt i skogen uten å følge stier.
Det var som vanlig en viss skepsis å spore da jeg "pisket" ut familien på en tur her om dagen. Du kan vel si at begeistringen for tur sjelden er på topp før vi er i gang. Og denne gangen skulle det bli enda mindre begeistring siden jeg foreslo å gå en av våre faste runder som går på sti. Det var nettopp kommet 20 cm med snø.
Men følgende ingredienser gjorde snøstampingen til en fornøyelig ettermiddag: store mengder istapper, trær fulle av snø som man får i hodet når det dunkes på, bratte skråninger omgjort til akebakker. Så enkelt.

Førstemann til Varden

 Så kom omsider skiføret på mitt favorittsted - Drivenesheia i Vennesla. Her går det flotte løyper rundt Naspevarden og like flotte runder i retning Moseidvarden. I år har snøen latt vente lenge på seg, men da jeg ankom parkeringa i grålysningen søndag morgen var det helt nykjørte trikkeskinner så langt øyet kunne skue. Det ble en herlig tur og jeg ble dagens første på toppen av Naspevarden. Ikke så rart kanskje, når man gidder å stå opp klokka sju en søndagsmorgen...bare for å få seg en skitur. Men noen må jo ta seg av det å være litt sprø også...

Nærkontakt med havørn

 Jeg har bodd langs kysten i noen år nå, men har stort sett holdt meg til ferskvannsfiske. Denne helgen var satt av til å endelig få testet sjøørrett-fiske. Men om det var tett snøvær, en kald bris eller rett og slett uerfarne fiskere som gjorde utslaget, vet jeg ikke. Men fisk ble det i alle fall ikke. Med god margin.
Derfor gikk det ikke så mange timene før jeg og mitt turfølge fant ut at det var bedre å søke le for vinden i ei skorte under ei furu og fyre opp bålet. Der ble vi sittende og prate vel og lenge, som villmarkinger flest gjerne gjør når bålet varmer godt.
Helt uventet dukket plutselig en stor siluett opp over furukrona vi satt under. Det var en diger rovfugl som seilte over oss i lav høyde. En kjapp kontrollsjekk med kikkerten levnet ingen tvil - det var en havørn. I flere minutter kunne vi nyte synet av ørna mens den fløyt på vinden og lot blikket sveipe over vika vi nettopp hadde fisket i.
Det er var første gang jeg har fått studert havørna på så kort hold - og det var en majestetisk opplevelse.