Kvalitetstid

 Jeg har tatt et valg om å jobbe en dag mindre i uka for å få være mer sammen med ungene. Den dagen drar jeg ofte til skogs. Det setter de stor pris på. Turene er ikke lange og ikke fylt av planlagt aktivitet. Men det er alltid noe å ta seg til i skogen hvis man bare er kreativ. Det tror jeg alle unger er i rikt monn. Her er bilder fra de to siste fredagsturene med jentungen.

Et skikkelig tyribål.

Sol over Guritjønn.

Det er såvidt trygt å bevege seg på isen. Her var det  snaut 10 cm tykt lag.

Naturlig sklie. Veldig populært.

Snart solbærtoddy til junior og kaffe til senior.

Kommer vinteren til Sørlandet?

Barmark er flott, men skikkelig vinter er enda bedre. På Toplandsheia i Birkenes kan det se slik ut på en fin vinterdag... (bildet er fra 13. februar 2010)

Snøfrie sørlandsheier

Det var nesten så jeg fikk assosiasjoner til turene på tiurleik i april da jeg denne helgen gikk timesvis i sørlandske kystheier. Barmark, tørt i været og ikke minst helt fritt for vind. Den kombinasjonen er rett og slett perfekt og står i sterk kontrast til for eksempel midtsommers da høy temperatur, insekter og bålforbud gjør skogturen mindre interessant.
Helgens tur inneholdt også tilsyn og vedlikehold på turstinettet i Sannesheia.

Abusdalsknuten en januarmorgen

Det er alltid et mål for meg å komme meg ut i naturen før sola er stått opp. Da får jeg med meg det herlige morgenlyset og den flotte stemningen som følger med dette. Men ofte frister det mer å sove ut. Og ofte har naturen selv andre planer. Ikke sjeldent stenger skyer for solstrålene.
Tett tåke var alt jeg så ut av hyttevinduet denne morgenen. Men jeg var da i alle fall stått opp, og bestemte meg for å ta skiene fatt for å bestige Abusdalsknuten noen kilometer unna. Kamera lot jeg ligge hjemme, siden jeg ikke hadde tro på glimt av morgensola denne gang. Den siste kleiva opp mot toppen innså jeg tabben. Her ville det bli en veldig flott soloppgang. Tåka dekket ikke selve toppen av fjellet. Mobilkamera er ikke allverdens, men bevitner i alle fall at jeg fikk meg en flott opplevelse den morgenen. Og det er opplevelsen av å være der ute der og da - som teller...

Nytt år

Vår nyttårsfeiring ble i år lagt til vår nyervervede hytte. Om lag 500 meter over havet. Kanskje 50 000 meter fra kystlinja. Til tross for det, var ikke snømengden mye å juble for. Men vi lot oss ikke stoppe av det, og utnyttet den snøen som var oss gitt. Takk til gode venner for godt selskap.

Morgen

En ny dag gryr. I vinterkledt landskap er ofte kontrasten flottest. Nattens og skumringens kalde blå farger blir til slutt overmannet av solas varme, myke farger.

Tidløshet

 Jeg fant meg en gang et skogsområde i mine hjemtrakter. Som alle andre skoger bærer også denne sterkt preg av menneskets kultivering. Det er mest den moderne måten å kultivere på - monoton kultivering der alle trær er like gamle, like høye og like på de fleste andre vis. Det handler om industri  - skogsindustri. Men innimellom - hvis man tar seg tid - finnes det noen små juveler. En bratt li, et lite dalsøkk, et formelt vernet område, der man kjenner igjen skogen slik den naturlig vokser, lever og dør. Hit søker jeg meg for å få ro i sjela. Det er noe helt spesielt godt ved å se den rike skogen som får leve upåvirket. Den er variert og vakker. Og den er tidløs. Det gir meg også følelsen av ekthet. Det er en god følelse som lar tankene flykte bort fra den oppjagede hverdagen.

"Gammelskogen - i dette halvmørke, lukkede landskap lar jeg meg omslutte

av tykk og saftiggrønn mose,

taggete bregner og skjegglav."

"Og den som har gått hit inn

med andakt og respekt,

og latt seg innvie

i skognaturens mysterier,

kommer aldri uberørt tilbake."

Jan Petter Bratsberg - Tett på naturen, 1998.